Studie: Omtrent ti prosent av befolkningen har kronisk nyresykdom
– Budskapet er at leger, og fastleger særlig, må bli flinkere til å undersøke blodprøver og urinprøver for å kartlegge forekomst av nyresykdom i tidligere faser, sier professor Kåre Inge Birkeland.
Denne artikkelen er mer enn to år gammel.
Ifølge studien, som nylig ble publisert i The Lancet Regional Health - Europe, var andelen med kronisk nyresykdom i Norge omtrent fire prosent.
– Men vi tror det reelle tallet ligger på omtrent ti prosent, sier Kåre Inge Birkeland, medforfatter og professor ved Universitetet i Oslo (UiO).
Kostbar sykdom
Studien tar utgangspunkt i registerdata fra 2,4 millioner pasienter med kronisk nyresykdom.
Forskerne antyder at kun en tredjedel av pasientene med kronisk nyresykdom blir diagnostisert.
– Det er en betydelig underdiagnostisering.
I Norge hentet forskerne data fra Norsk pasientregister, Reseptregisteret og Dødsårsakregisteret.
– Det vi ikke hadde i Norge var biokjemiske data, vi hadde kun diagnose satt på sykehus og ikke mål på nyrefunksjon. Det hadde man i noen av de andre landene og det til sammen gav oss et estimat på omtrent ti prosent.
Funnene stemmer ganske godt overens med de beste studiene man har til nå, men de har vært mindre og har heller ikke hatt gode norske data fra hele befolkningen, forteller han.
– Budskapet er at leger, og fastleger særlig, må bli flinkere til å undersøke blodprøver og urinprøver for å kartlegge forekomst av nyresykdom i tidligere faser, sier professoren.
Han påpeker at sykdommen ikke gir symptomer tidlig i forløpet, man må lete spesifikt for å finne det.
Man kan forsinke utviklingen av nyresvikt med moderne behandling, sier Birkeland, og understreker at det er en alvorlig tilstand.
– To av de viktigste årsakene til kronisk nyresykdom er høyt blodtrykk og diabetes, slik at de som har det er det særlig viktig å fange opp.
Særlig blant middelaldrende og eldre forekommer sykdommen hyppig, ifølge professoren.
– Det er en veldig kostbar sykdom for samfunnet, hvor noen vil ha behov for dialyse og transplantasjon. I tillegg er det økt risiko for andre sykdommer.
– Ingen tradisjon
– Når forekomsten av kronisk nyresykdom angis å være ti prosent av den voksne befolkningen i Europa, Israel og Canada bruker forskerne en veldig vid definisjon av nyresvikt, sier Marte Kvittum Tangen, leder i Norsk forening for allmennmedisin (NFA).
Hun forklarer at kronisk nyresvikt deles inn i fem stadier hvor stadium en til tre oftest er uten symptomer og heller ikke skal henvises til vurdering hos nefrolog, hvis det ikke er kompliserende faktorer.
Det er svært stor forskjell på å ha kronisk nyresvikt stadium én og stadium fem, understreker hun.
– Det blir et spørsmål om hva som skal diagnostiseres når. I allmennmedisin har vi nok ingen tradisjon for å sette diagnosen kronisk nyresvikt ved stadium en og to, og vårt diagnosesystem er også upresist.
Foreningslederen sier kreatinin er av de blodprøvene som tas aller hyppigst hos pasienter i allmennmedisin, men at de er klar over at det for sjelden tas urinprøver for å analysere albumin-kreatinin-ratio.
– Dette er noe vi har vært oppmerksomme på i lang tid.
Tangen viser til at Norsk kvalitetsforbedring av laboratorieundersøkelser (Noklus) har ulike kurs og oppdateringer som bidrar til å øke fokuset på dette blant allmennleger.
– Jeg er enig med professor Birkeland i at vi skal arbeide med å bli enda bedre til å ta urinprøver, og Senter for kvalitet i legetjenester (SKIL) har også nylig lansert et kurs for diabetes hvor dette vies mye oppmerksomhet, sier foreningslederen, som også er styreleder i SKIL.
Tangen sier at det er en svakhet at studien mangler data fra allmennmedisin i Norge.
– Vi trenger mer forskning på pasienter som diagnostiseres og behandles i allmennmedisin. Vi kan ikke overføre data fra en sykehuspopulasjon direkte til allmennmedisin.
Tangen forklarer at de fleste pasienter med kronisk nyresykdom har andre kroniske sykdommer, og behandling av utløsende årsak er viktig i tidlig stadium.
Sviktende nyrefunksjon er også viktig å være oppmerksom på ved behandling med en rekke medikamenter, sier foreningslederen, og legger til at det må være slik at nytten ved å starte behandling tidlig er større enn risikoen ved polyfarmasi.
– Vi kan alltid bli enda mer oppmerksomme på enkeltsykdommer, men aller viktigst er å ha en fastlege som kjenner pasienten over tid.
Kåre Birkeland oppgir at han ikke har mottatt økonomisk godtgjørelse.
AstraZeneca, som har finansiert studien, markedsfører et medikament som kan brukes ved kronisk nyresykdom.