Ap støtter legenes ønske om en allmennlegemyndighet

Saken er oppdatert med kommentar fra helse- og omsorgsminister Bent Høie (H).

Ingvild Kjerkol, helsepolitisk talsperson i Arbeiderpartiet, tar rapporten fra Legeforeningen på stort alvor.

– Legeforeningens rapport bekrefter det vi har påpekt og viser manglende politisk vilje til å prioritere den beredskap som trengs for å møte en pandemi. Flere av manglene er påvist svart på hvitt, både i evalueringen etter svineinfluensaen og av fagfolkene i sykehusene over år, sier hun til Dagens Medisin.

Tilleggsbelastning
Kjerkol reagerer på at helsepersonell, på toppen av stort arbeidspress, har opplevd å gå på jobb bekymret for mangel på smittevernutstyr.

– Allerede to uker inn i pandemien opplevde vi at alle intensivplasser ved Akershus universitetssykehus var fullt utnyttet, og at vi gikk tomme for viktige medisiner og utstyr. Alt dette skapte, midt i en pandemi, utrygghet og tilleggsbelastning både for helsetjenesten og befolkningen som i større grad kunne vært unngått.

Mangelen på smittevernutstyr har også vært en stor bekymring for helse- og omsorgsminister Bent Høie.

– Den aller største bekymringen var at vi ikke skulle klare å få tak i nok smittevernutstyr. At jeg kunne komme til å måtte be helsepersonell gå på jobb, men dessverre uten beskyttelse og med stor risiko for å selv bli smittet, uttalte Høie i et større intervju med Dagens Medisin i fjor høst.

– Var det en reell mulighet?

– Ja, det var en reell mulighet, og en stor risiko for at det kunne skje, sa han videre. 

Må styrke førstelinja
Når det gjelder situasjonen i kommunehelsetjenesten mener Kjerkol, i likhet med Legeforeningen, at det haster å styrke disse funksjonene.

– Fastlegeordningen har lenge vært i en krise og kommuneoverlegene har hatt en enorm arbeidsbelastning under pandemien, slår Kjerkol fast.

Hun sier Arbeiderpartiet støtter ønsket fra Allmennlegeforeningen og Norsk forening for allmennmedisin om en myndighet med overordnet ansvar for allmennlegetjenesten i en krise som pandemien.  

– Helsemyndighetene trenger en sikker og effektiv kommunikasjonskanal til kommuneoverlegene. Og kommuneoverlegene trenger en sikker kanal til fastlegene i kommunen.

– De har likevel håndtert utfordringene svært godt under denne pandemien - det må sies. Takket være førstelinja står vi der vi er i dag.

Vil øke kapasitet og beredskapslagre
Ingvild Kjerkol mener arbeidet med å styrke beredskapen for neste krise allerede bør være godt etablert.

– Arbeiderpartiet vil sørge for flere grep som gjør oss bedre beredt for kommende helsekriser. Vi må blant annet øke bruken av beredskapslagring av legemidler og medisinsk utstyr og etablere beredskapsproduksjon. Vi vil også øke kapasiteten i intensivtjenestene våre og antallet intensivplasser, også i normaltid – da må vi både utdanne og beholde flere intensivsykepleiere, argumenterer hun.

Kjerkol viser videre til at Arbeiderpartiet foreslo en plan for smittevern utenfor institusjonene under revideringen av smittevernloven i 2019.

– En plan som regjeringen og daværende ansvarlig statsråd for smittevern Sylvi Listhaug avslo. 

Rustes for fremtiden
Koronapandemien har vist viktigheten av å ha en faglig sterk helse- og omsorgstjeneste i kommunene med tilstrekkelig kapasitet, erkjenner helse- og omsorgsminister Bent Høie (H):

– Gjennom oppfølging av handlingsplanen for allmennlegetjenesten ruster vi fastlegeordningen for fremtiden. Dette arbeidet startet før pandemien. Når vi utvikler fastlegeordningen videre, tar vi med oss erfaringene fra pandemien, sier han videre. 

Allmennlegene ivaretatt
Bent Høie sier allmennlegetjenesten er en del av den kommunale helse- og omsorgstjenesten og derfor en del av kommunenes ansvar.

– Under en pandemi/krise, skal Helsedirektoratet, etter delegasjon fra Helse- og omsorgsdepartementet, stå for den overordnede koordineringen av innsatsen i helse- og omsorgssektoren og sette i verk nødvendige tiltak.

Avviser påstand om intensivplasser
Høie avviser at det var mangel på intensivplasser som førte til at Norge stengte ned 12. mars i fjor. 

– Vi måtte stenge ned samfunnet for å beskytte folk mot en smitte som mange ikke ville tålt, selv med intensiv behandling. Ansatte i helsetjenesten kunne også ha blitt rammet av smitte i et slikt omfang at det hadde gått utover andre pasienter. 

Han mener videre at håndteringen av svineinfluensaen ble grundig evaluert, og svakhetene som ble avdekket ble fulgt opp.

– Vi lærte mye av disse erfaringene. Koronapandemien vil vise oss nye områder som vi kan bli bedre på. Derfor har regjeringen nedsatt en kommisjon som skal gi oss grunnlag for å forbedre dette.