Alle må ha lik tilgang til oppdatert kunnskap

Kronikk: Cecilia Smith Simonsen, ph.d., nevrolog ved nevrologisk avdeling i Drammen sykehus/Vestre Viken HF og leder av NevReSearcH forskningsgruppe
Marte Roa Syvertsen, ph.d., lege ved nevrologisk avdeling i Drammen sykehus/ Vestre Viken og leder av EpilepsiNett
Mari Henriksen, ph.d. og nevrolog ved nevrologisk avdeling, Drammen sykehus, Vestre Viken
Heidi Øyen Flemmen, stipendiat og fagansvarlig overlege ved nevrologisk avdeling, Sykehuset Telemark HF
Natasha Demic, stipendiat og nevrolog ved nevrologisk avdeling, Sykehuset i Vestfold

LEGER OG FORSKERE ved lokalsykehus har dårligere tilgang til oppdatert forskningslitteratur enn sine kolleger ved universitetssykehus. Dette går først og fremst utover behandlingen av pasienter.

Dersom vi virkelig ønsker et likt tilbud til alle pasienter i hele Norge, må alle leger og forskere i det ganske land ha tilgang til den samme kunnskapen.

Se også: Kunnskapsløst om kunnskap fra statsråden

SVEKKET TILBUD. Helsebiblioteket er en offentlig finansiert tjeneste driftet av Folkehelseinstituttet (FHI), som blant annet gir gratis tilgang til oppdatert forskning for helsearbeidere og studenter. De siste årene har tilbudet i Helsebiblioteket blitt kraftig redusert. I 2023 mister brukere av Helsebiblioteket blant annet tilgangen til verdens største og høyest rangerte medisinske tidsskrift, New England Journal of Medicine.

Universitetene og universitetssykehusene har inngått egne avtaler med tidsskrifter og søkedatabaser, men mange lokalsykehus har ikke sett seg i stand til å prioritere denne kostnaden.

DÅRLIGERE BEHANDLING. Landet vår er langstrakt. Helsetjenesten er lagt opp til at også sykehus utenom universitetssykehusene dekker et vidt spekter av undersøkelser og behandlinger – av alt fra vanlige hjerteinfarkt til sjeldne syndromer.

Pasientene i hele Norge må få hjelp av leger med høy kompetanse, uavhengig av hvor de bor. Den stadig dårligere tilgangen til forskningslitteratur på lokalsykehusene gjør det vanskeligere for klinikerne å få rask tilgang til oppdatert informasjon og kunnskap for å yte best mulig behandling.

Dette er spesielt viktig for behandlingen av personer med sjeldne diagnoser, hvor legen ofte er avhengig av å kunne lese seg spesifikt opp for hver enkelt pasient. Det foreligger ikke nasjonale retningslinjer for behandling av alle sjeldne diagnoser. I slike tilfeller hviler et større ansvar på den enkelte kliniker om å søke oppdatert kunnskap i tilgjengelige databaser.

FORSKERE AKTERUTSEILES. Det er avgjørende at det også foregår desentralisert forskning. Distriktssykehusene behandler store og representative pasientgrupper som blant annet kan gi nyttig informasjon om sykdomsforløp og behandlingseffekter. Det er viktig at disse sykehusene selv får dra nytte av kompetansehevingen som forskning fører med seg.

Dette kommer både pasienter og kolleger til gode, og det er avgjørende for å rekruttere gode fagfolk. Uten den samme tilgangen til forskningsartikler ved lokalsykehusene kan vi heller ikke planlegge nye studier, skrive artikler eller publisere i viktige tidsskrift. Dermed risikerer forskerne i distriktene å bli akterutseilt.

FELLES PLATTFORM, TAKK! For å sikre at alle i Norge skal ha tilgang til en likeverdig helsetjeneste, bør det investeres i en felles kunnskapsplattform på tvers av helseforetak og fylkesgrenser.

Slik utviklingen av økonomien i helsevesenet er nå, ser vi at de enkelte helseforetak ikke klarer å finansiere dette alene, og tilgangen til kunnskap og litteratur blir prioritert ned. Dette er en svært uheldig utvikling. Når fagpersoner slutter å holde seg oppdatert, vil kvaliteten på helsetjenesten svekkes.

Den som til sist blir skadelidende, er pasienten.

Tilleggsopplysning: Forfatterne oppgir ingen interessekonflikter, men opplyser at de er ansatt ved lokalsykehus i Helse Sør-Øst og har fullført, eller holder på med, stipendiatstudie ved Universitetet i Oslo.

Dagens Medisin, fra Kronikk- og debattseksjonen i 05-utgaven.