Fastleger lager podcast

Podcasten heter LISTRE og er et ordspill på siste delen i spesialistutdanningen for allmennleger. Allmennleger som er i spesialiseringen (ALIS), gjennomfører LIS 3 rett etter LIS 1; det som tidligere het turnusordningen.  

– Målet med podcasten er å lage et refleksjonsgrunnlag før man gir seg i kast med læringsmålene som er satt opp for å spesialisere seg innen allmennmedisin, forteller spesialist i allmennmedisin Morten Munkvik.

Sammen med allmennlege Kristian Høines har han drevet podcasten KVALLM. Nylig vant de to et utlyst anbud fra Helsedirektoratet hvor de fikk i oppdrag å opprette podcasten LISTRE.

Totalt skal 87 episoder dekke 88 læringsmål.

Er til for refleksjon
– Tanken er ikke å være en lærebok, men grunnlag for videre refleksjon, slik at alle som er i spesialisering kan vurdere om de dekker de ulike målene før man søker om spesialisering, forklarer Munkvik. 

– Hvem er målgruppen for denne podcasten?

– Målgruppen er de som er under spesialisering og de som enten veileder eller er supervisører for dem som er under spesialisering.
Munkvik forklarer at hver enkelt ALIS har en individuell veileder gjennom hele spesialiseringsløpet og en gruppeveileder som de følger over to år. Dette er noen som allerede er ferdige spesialister. I tillegg gjøres daglig veiledning av en supervisør, som typisk kan være en kollega som jobber på samme legekontor som ALIS. 

– Veilederen og gruppeveilederen vil ha ansvar for å signere på at læringsmålene er oppnådd, og så følges dette opp av læringsinstitusjonen, kommunen ALIS jobber i, som til slutt kontrasignerer alle målene. To av læringsmålene signeres av veileder på sykehuset.

Skal tydeliggjøre målene
Munkvik sier at noe av målet med podcasten er å tydeliggjøre hva et læringsmål innebærer og hvordan man kan reflektere rundt det.  

– Læringsmålene sånn som de er formulert kan være litt sånn vanskelig tilgjengelig. Det er noen ganger vanskelig å forstå hva som er hensikten med målene. For å gjøre det lettere for dem som skal gjennomføre utdanningen og godkjenne læringsmålene, har Helsedirektoratet hatt et behov for å samkjøre forståelse av målene.

– Det er en del tolkning som må gjøres for å forstå hva som ligger i ett konkret mål. Episodene vi lager gir derfor lytterne en retning om hvordan man skal reflektere, og hva man skal tenke omkring målene.

Han eksemplifiserer:

– Nr 14; Selvstendig kunne beskrive pasientens medisinske utfordringer, slik at de kan gis best mulig grunnlag for korrekte ytelser.

Ikke uttømmende
– De er beskrevet på denne måten så de ikke skal være uttømmende. De skal diskuteres. I en slik løs struktur blir det for noen for mye åpen tolkning. Da kan nok noen føle at det av målene ikke går frem hva som er rett og galt. Podcasten skal legge opp til hvordan man kan begynne å forstå dette, og så må man ta dette videre selv.

Han presiserer at selv om det er han og Høiness som har laget podcasten, så har de hele tiden hatt en referansegruppe som har korrigert episodene, slik at innholdet faglig sett skal være dekkende.

– Slik har vi korrigert og tilført informasjon, slik at kvaliteten øker og at vår forståelse av læringsmålene samsvarer med hva som bør dekkes.   

Podcasten finner du på vanlige steder for slike lydklipp