Punktum for ALIS Vest-prosjektet

GRIEGHALLEN, BERGEN (Dagens Medisin): – Som ivrig søndagsskoleelev på Sunnmøre på 1960-tallet fikk jeg noen assosiasjoner til Bibelen – under min reise gjennom ALIS-historien.

Slik innleder Rolf Martin Tande, fastlege og kommuneoverlege i Masfjorden kommune – og initiativtakeren til prosjektet allmennlege i spesialisering (ALIS), sin tale under den høytidelige avslutningsseremonien i Grieghallen i Bergen.

Reisen startet i 2014, da Masfjorden kommune hadde store utfordringer med å rekruttere turnusleger. Men Masfjorden var ikke alene om dette: Flere kommuner i både Sogn og Fjordane og Hordaland sto i samme situasjon – helt avhengige av dyre og dårlige vikarkaruseller.

Noe måtte gjøres. Men hva?

Lønn under utdanning

Ideen til Tande var å tilby unge allmennleger faste femårige utdanningsstillinger i kommunen, slik at veien frem til fastlegeyrket ble mindre risikofylt. Sykehusleger får lønn under utdanning, så hvorfor skulle ikke allmennleger få det samme?

Tande hentet en rapport om utdanningsstillinger i allmennmedisin opp fra en skuff i Helsedirektoratet, og denne ble et viktig kunnskapsgrunnlag for å få ideen til å materialisere seg til noe håndfast.

Den ble også «rambukken» som ga ham en halvtime med «ypperstepresten», daværende helse- og omsorgsminister Bent Høie (H), i 2016.

– I møtet deltok blant andre lokalpolitikere, KS, Universitetet i Bergen og representanter fra sykehusene i Bergen. Det var stram regi, de fikk to minutter hver til å beskrive utfordringene fra sin synsvinkel. Statsråden lyttet oppmerksomt, forteller Tande. 

– Det var to elementer som gjorde at jeg tente på denne løsningen, sier tidligere helseminister Bent Høie, nå statsforvalter i Rogaland, til Dagens Medisin:

– Det første var at flere kommuner gikk sammen, og at den store bykommunen tok ansvar for å lage et godt opplegg rundt ALIS. Det andre var at det svarte ut utfordringen med å gi en tryggere ramme rundt ALIS i fastlegepraksis, som gjorde at denne spesialiseringen ble mer konkurransedyktig opp mot spesialisering i sykehus. ALIS Vest har jo nå blitt rullet ut i hele landet – og blitt en nasjonal ordning som en del av handlingsplanen for fastlegeordningen. Så all honnør til dem som tok ideen til virkelighet!

Søkere i kø

Noen måneder etter «vekkelsesmøtet» kom de første statlige millionene til prosjektet som skulle bli døpt ALIS Vest. Bergen kommune tok på seg ansvaret som prosjekteier og dannet en interkommunal prosjektgruppe, ledet av Rolf Martin Tande. Året etter ble det lyst ut 14 ALIS-stillinger i ti kommuner i Hordaland og Sogn og Fjordane.

Med ett sto søkerne i kø.

For Odda kommune, for eksempel, ble dette vendepunktet. I 2016 ble alle syv fastlegehjemler i kommunen bemannet via vikarbyrå, og til en prislapp på over 200.000 kroner i uken. I 2017 var de ute av hengemyra. Kommuneoverlege Steinar Jacobsen i Odda beskriver snuoperasjonen slik overfor Bergen Tidende: «Alis kurerer gruff!»

Menighet – og disipler

Men arbeidet var bare så vidt kommet i gang.

– Det var viktig å skape en menighet, både av dem som trodde på oss og dem som ikke hadde like stor tro. Vi fikk oss noen gode disipler, det var noen tvilere også, men de lot seg omvende, sier Tande.

– Også Nasjonalt senter for distriktsmedisin (NSDM) var viktige for oss. Helen Brandstorp og Birgit Abelsen, med flere, ga oss god kunnskap til å jobbe videre med dette prosjektet, fortsetter han.

Fastlege og prosjektmedarbeider Hans Høvik (t.v) i ALIS Vest har veiledet ALIS-ene i prosjektet. Ofte hjemme hos seg selv.

– Hans har vært som en «far» for ALIS-ene i prosjektet. Uten ham hadde ikke kvaliteten på utdanningen som ALIS-ene har fått, vært den den samme.

Følgeforskning

NSDM har drevet følgeforskning fra dag én, og formidlet og lagt til rette for diskusjoner om resultatene fortløpende i prosjektperioden 2017-2022. I tillegg er det gitt ut årlige rapporter og arrangert årlige konferanser.

– Sluttrapporten kommer i høst, avslører professor Birgit Abelsen, som er forskningsleder ved NSDM. Hun oppsummerer likevel med at prosjektet langt på vei har lyktes:

– ALIS Vest var kjempepopulært blant unge leger: 72 søkere til to stillinger i Bergen, men også 14 søkere til to stillinger i Odda og 15 søkere til én stilling i Hyllestad. Av 23 ALIS-er til 16 stillinger, jobber 20 av dem som fastlege i dag, sier hun.

Når det gjelder hva en ALIS koster kommunen, er det vanskelig å finne et svar å sette to streker under, sier Abelsen. De 11 kommunene som er fulgt, varierer i folketall, fra 1290 i Hyllestad til 287.000 i Bergen. De årlige utgiftene varierer fra nesten null til 1,1 millioner kroner.

Men, som flere helseledere påpeker:

– Alternativet er mye dyrere.

«Bottom up»

Helen Brandstorp, tidligere leder i NSDM, i dag avdelingsdirektør i Helsedirektoratet, fikk en telefon fra Tande i 2015:

– Det ble raskt klart at vi hadde en felles virkelighetsforståelse: At det var nødvendig å knytte til oss kompetanse fra alle sektorer og nivåer, involvere, formidle og forankre bredt – og ha ledelsen tett på, forteller hun.

Brandstorp er ikke i tvil om hva som er suksesskriteriene fra ALIS Vest-prosjektet:

– Det er verdiene som er styrende. Prosjektet er forankret «bottom up» med støtte «top down». Modellen er enkel, med respekt for den enkelte kommunes komplekse forhold. Prosjektet har kompetanse fra alle sektorer og nivåer, og det gis handlingsrom til å beslutte og tid til å jobbe.

Hun peker også tilbake på Tande som en nøkkelspiller i arbeidet med å få ALIS Vest fra skisse til prosjekt.

– Han tok den viktige jobben med å gå ut og fortelle, holde historien varm. Holde kontakten med politikere, både lokalt og nasjonalt.

– Jeg snakket med mange og hadde ingen problemer med å ringe en statssekretær, uansett partitilhørighet, humrer Tande.

– Hvor viktig var det for suksessen at initiativet kom fra grasrota, en fastlege som deg?

– Det tror jeg var veldig viktig. Særlig at det kom fra distriktene.

Ikke én løsning

Etter bare det første driftsåret ba Stortinget regjeringen om å sørge for gradvis opptrapping av utdanningsstillinger i allmennmedisinen. I 2019 ble utdanningsstillinger i allmennmedisin en sentral del av Handlingsplanen for allmennlegetjenesten. I dag har ALIS-ordningen blitt nasjonal, og det er opprettet fem regionale ALIS-kontor.

Samtidig fortsetter krisen i fastlegeordningen å kaste skygger over horisonten. Det er ikke lenger like mange søkere til ALIS-stillingene som nå lyses ut. Ved Masfjorden legekontor står Rolf Martin Tande igjen i en situasjon med ledige ALIS-stillinger, uten søkere.

Det er heller ikke lenger god nok tilgang til det kanskje viktigste elementet i ALIS-ordningen: Veiledningen av en erfaren fastlege. Disse blir det, som kjent, stadig færre av.

– De som tror det finnes én løsning på fastlegekrisen, er for grunne, sier Gunnar Ramstad, fastlege og en av arkitektene bak fastlegeordningen.

– Som dette prosjektet har vist, er det mange gode krefter i trepartssamarbeidet staten, KS og Legeforeningen, som har funnet en måte å arbeide på, for avhjelpe noen av de utfordringene som vi alle ser.

«Tonen er et problem»

Ramstad ble takket av som leder i Hordaland legeforening i fjor, etter 33 år som tillitsvalgt, og han benytter muligheten til å ta avstand fra den tonen som han er vitne til «i eget korps»:

– Det er ikke slik at de vi har med å gjøre, er dumme eller onde. Det er en avsporing fra hele debatten. I forhandlingssamfunnet finnes det motstridende hensyn å ta fra alle parter. Leger bør også huske dette, og ikke utbasunere sine følelser av harme i enhver sammenheng.

– Uenighet er ikke et problem, det kan vi leve med. Men tonen, det å tillegge motparten motiver, er et stort problem i disse sammenhengene, sier han.

Ramstad peker også på den den store generasjonskløften mellom leger på 90-tallet, da han var med å planlegge FLO, og den verden vi ser i dag.

– Vi som forhandlet frem fastlegeordningen og var fornøyde med resultatet, så ikke endringene i korpset. Vi så ikke den flommen av leger fra andre land, vi så ikke endringer i kjønnsrollemønster. Vi forhandlet frem en ordning vi mente tjente det korpset vi så den gang.

Han mener at ALIS-prosjektet, i tillegg til at det har bidratt til bedre rekruttering i distriktene, er et godt eksempel på hvordan partene sammen kan finne løsninger som gagner alle.

– Det har ikke skjedd med hyl og skrik, men ved å jobbe jevnt og trutt for å få til en endring.