Frykter tilbud fra helprivate skal skape større ulikhet

– Vi har jobbet godt opp mot alle politikerne i opposisjon og posisjon. Fokuset er helse og trygghet for alle.

Det er både stortingsvalg og pandemi idet den nye legepresidenten Anne-Karin Rime, skal tiltrå. Valget har hun altså kontroll på, men det lyser røde lamper for norsk helsevesen, advarer hun: 

– Det er et paradoks: Nå har vi sett hvor viktig den offentlige helsetjenesten er for alle når vi har en pandemi. Da er jeg redd at vi står ved et skille: Nå må vi enten ta et løft i norsk helsetjeneste eller så er jeg redd for at tilbudene fra helprivate gjør at vi får større sosial ulikhet i helse, sier hun.

– Yngre må få en god start

Mye tyder på at helprivate tiltrekker seg stadig flere leger. Legeforeningen fastholder sin mening om at leger i hovedsak skal være selvstendig næringsdrivende fastleger.

– Hvordan skal dere jobbe for å møte behovene som de yngre legene har? De sier jo klart ifra om at de ikke vil jobbe på den måten?

– Vi vil trenge ulike tilknytningsformer for fastleger, men at flertallet nå ønsker fastlønn, handler nok mye om rammebetingelser. Næringsdrivende må jobbe ti timer mer per uke for å få en tilsvarende inntekt som det en tilbys i fastlønnsstilling med normal arbeidstid. Det er vist at næringsdrift er samfunnsøkonomisk lønnsomt: Det vil koste mer for samfunnet å ha fast ansatte leger, svarer Rime. 

– Men det er utvilsomt viktig å la de yngre får en god start på legelivet. Jeg tenker at faste ALIS-stillinger (utdanningsstillinger i allmennmedisin, red.anm.) under utdanning kan gjøre at de får en god følelse med faget. Dette kan bidra til at flere ønsker å gå over i næring. 

– Sykehusleger jobber mye

– Vil dere jobbe for enda flere ALIS-stillinger? 

 – Vi trenger en nasjonal modell for alle ALIS-leger – og ikke slik det er i dag hvor bare noen får ekstra starthjelp fordi kommunene har søkt om midler. Vi må få frem hvor fantastisk fastlegeyrket er når arbeidsmengden er håndterbar, og da må vi se på ulike muligheter slik at de unge ser det.

– Også ferske sykehusleger ønsker en annerledes arbeidshverdag? 

– Vi importerer om lag 20 prosent av ferdige spesialister, nær 40 prosent i noen fag. Sykehusleger jobber mye. Dersom alle skulle jobbe ordinær arbeidstid, vil vi se at det er en mye større reell legemangel. Også i sykehusene ønsker de yngre en mer normal arbeidstid. Det komme flere og flere kvinner; hittil har de jobbet litt mindre enn menn – de har lengre svangerskapspermisjon, og dette gjør igjen at vi trenger flere leger. Samtidig blir sykehusene mer og mer spesialisert samtidig som samfunnet krever mer og mer ifra oss – og ofte fortere enn det som kanskje er faglig nødvendig. 

– Og på toppen av det hele bygges sykehusene for små?

– Ja, det har jeg selv kjent på kroppen. De ansatte på Sykehuset Østfold var med i medvirkningsgrupper og så videre, men følte at de ikke ble hørt. Vi opplevde ikke reell medvirkning. Det var stor diskrepans mellom hva vi mente vi kom til å få – mot glansbildet som ble tegnet utad.

Mer enn stikkontakter

– Når alle rammer er satt, får man kanskje være med på å påvirke hvor stikkontakten skal stå, om jeg drar det litt langt. Rammene er for stramme. Dette fører til veldig komplisert drift, og lederne bruker veldig mye tid på å skulle omorganisere og finne plass til pasientene. 

– Det mangler enkle arealer i sykehuset, som kontorplasser til ledere og leger, ikke bare dyre operasjonsstuer. Det kan høres ut som om vi meler vår egen kake, men når 80 leger i utdanning deler 17 kontorplasser, gir det et inntrykk av at arbeidsgiver ikke synes det er så viktig at man skal fordype seg i komplekse problemstillinger.

– Må trives på jobb

– Pasientens helsevesen oppstår når vi trives på jobb. Da har alle overskudd til å gjøre en god jobb for pasienten, peker Rime på. 

– Hvilken oppgave er den viktigste for deg som legepresident? 

– Helheten. Vi er nødt til å få bedre samarbeid mellom primær- og spesialisthelsetjenesten. Samhandling i seg selv løser ikke noe, vi kan ikke gjøre det bare for å ha det på papiret. Det må være dem som vet hvor skoen trykker, som blir med i helsefellesskapene, og som sammen finner de beste løsningene. Leger næres av god faglig kompetanse, og å legge til rette for dette, vil føre til bedre pasientbehandling.