ALIS-leder ønsker at legene skal få velge selv

Helse- og omsorgsminister Ingvild Kjerkol har spurt hva det vil koste å gjøre fastlegene til fast ansatte og fått svar. Det kan koste over 11 milliarder kroner å ansette alle landets fastleger. Dersom kun de ferske legene som holder på med sin spesialisering i allmennmedisin, ansettes fast, er anslaget på minst én milliard kroner.

Lars Christian Naterstad Lervik er fastlege og leder ALIS-utvalget i Legeforeningen. Det er et underutvalg i Allmennlegeforeningen som jobber med saker som angår allmennleger i spesialisering (ALIS).

Lervik mener det er naturlig at det kommer en utredning av følger og kostnader ved fast ansettelse når det vurderes hva som skal skje videre med fastlegeordningen.

– Dette viser det mange har trodd – at det er en dyr løsning å få fastlegene over på fastlønn, sier han til Dagens Medisin.

Les mer: Skyhøy prislapp for «faste» fastleger

Behov for flere leger

I rapporten fra Helsedirektoratet anslås det at det vil bli behov for 1,3 til 1,6 fast ansatte leger for å dekke opp for 1 næringsdrivende fastlege.

– Det er bekymringsfullt at man på kort sikt vil kunne få et enda større behov for leger i en ordning som sliter med rekrutteringen, sier Lervik.

Han poengterer at det flere steder i rapporten vises til stor usikkerhet ved beregningene.

– Men man kan vel konkludere med at det nok ikke blir billigere.

Ønsker økt valgfrihet

I diskusjonen om fast ansettelse, har det ofte blitt vist til at dette er noe unge leger ønsker seg.

– Den klare tilbakemeldingen fra unge leger er at de ønsker andre arbeidsformer, som fast ansettelse, uttalte helse- og omsorgsminister Ingvild Kjerkol nylig til VG.

– Vi vet at ikke alle unge leger ønsker fastlønn, sier Lervik.

– Det de unge legene ønsker seg er trygghet og forutsigbarhet. Fastlønn er en måte å tilby det på, men å styrke Sykehjelps- og pensjonsordningen for leger (SOP) og nasjonale ALIS-ordninger for næringsdrivende, vil også kunne bidra til dette.

Selv ser han for seg at en mer fleksibel løsning hvor legene selv velger driftsform, vil være en god løsning.

Han skisserer en løsning hvor en lege som starter spesialisering i allmennmedisin, selv bestemmer seg om vedkommende ønsker en fast ansettelse eller næringsdrift – og at det vil være mulig å endre driftsform i løpet av spesialiseringsløpet.

– Det ville være en veldig attraktiv modell som vil gjøre det enklere å gå inn i ordningen, sier Lervik.

Men han tror ikke at endringer knyttet til driftsform vil kunne løse opp i alle flokene. Som KS og Legeforeningen, viser også han til et behov for økt grunnfinansiering.

– Om man ikke får stabilisert ordningen, så vil den virke utrygg uavhengig av hvilken driftsform man får tilbud om. Det å slippe å starte på minus hver måned vil være et godt grep. 

Les mer: 20,5 milloner til fastlegene ble stående ubrukt: – Legeforeningen hindrer rekruttering

Ønsker en mer samkjørt utdanning

Lervik håper at statsbudsjettet vil inneholde nyheter om en ytterligere styrking av ALIS-ordningen.

– De har kommet i gang med å bygge en nasjonal ALIS-ordning, men dette har ikke rettet opp i utfordringer med at ordningen praktiseres ulikt i forskjellige kommuner. Vi tror det er nødvendig at ALIS-kontorene styrkes, både for å gi råd til legene og kommunene. Informasjonsbehovet er stort.

Lervik ønsker seg en endring som gjør at tilskudd som gis til ALIS-stillinger, i større grad er uavhengig av driftsform.

– Da kan vi begynne og se konturene av en mer nasjonal og enhetlig allmennlegeutdanning.

Men Lervik tror ikke det hjelper å bare fokusere på de unge.

– Vi må også sørge for at legene som er i ordningen i dag – og som skal lære opp oss nye – har en levelig hverdag. De må både ha tid til å gjøre jobben sin og drive opplæring, sier han.

Aktuelt: Ekspertutvalget er i gang med arbeidet – planlegger hyppige møter