Hva er greia med gruppeveiledning i allmennmedisin?

Gruppeveiledning har eksistert siden 1985 da allmennmedisin ble en egen spesialitet. Det ble raskt bedømt som en suksess, og beskrevet som viktig for trivselen de første krevende årene uavhengig av om legen jobbet perifert og isolert, eller sentralt og tett på ulike kolleger. Betydningen av gruppeveiledning gjenspeiles også i at deltakelse i veiledningsgruppe ble videreført i ny spesialistutdanning i 2019.

Det er Legeforeningen på oppdrag fra Helsedirektoratet som har ansvaret for å utdanne gruppeveiledere og drifte veiledningsgruppene. Ordningen evalueres kontinuerlig med spørreundersøkelser blant alle deltakere og veiledere. Tilbakemeldingene er fortsatt svært gode, og mange veiledningsgrupper fungerer videre som smågrupper.

Veiledningsgruppene består av 6-10 deltakere og en veileder, alternativt 12-15 deltakere og to veiledere. Gruppen samles totalt 120 timer over to år, vanligvis 10 møtedager årlig à 6 timer. I minst ett av årene i gruppeveiledning kreves det at ALIS jobber i ordinær fastlegepraksis. For å ivareta de regionale særhetene med å jobbe som lege i vårt langstrakte land, plasseres legene i veiledningsgruppe i det distriktet de jobber. For noen kan det bety lang reisevei. Deltakere søker fond 2 om refusjon for kursavgift og reiseutgifter. ALIS-tilskudd kan brukes lønns- eller praksiskompensasjon for tapt arbeidstid.

Unisone tilbakemeldinger

Viktige pedagogiske teoretikere har påvirket innholdet i gruppeveiledning. Refleksjon over egen praksis er sentralt, og en ferdighet som går igjen i kompetansebasert utdanning. Det er 88 allmennmedisinske læringsmål, og i den foreslåtte utdanningsplanen kan 49 av disse berøres i gruppeveiledning. I tillegg til at gruppen er en viktig læringsarena for ALIS, bidrar den til å øke trygghet i å stå i faglig usikkerhet, og bedre evne til selvivaretakelse.

For at spesialiseringsløp ikke skulle forsinkes ble det under pandemien åpnet opp for digital deltakelse i veiledningsgruppe. Mange fikk erfaring med både fysiske og digitale møter. Tilbakemeldingene fra disse gruppene var unisone, både fra ALIS og gruppeveiledere: De vurderte læringsutbyttet fra digitale møter som langt dårligere enn fysiske møter. Dette gjaldt både heldigitale møter hvor alle var på skjerm, og for hybridmøter, hvor noen var på skjerm, mens andre var fysisk samlet. For å sikre at veiledningsgruppen fungerer optimalt som læringsarena, er det ikke lenger anledning til å delta i gruppeveiledning digitalt.

For mange spiller veiledningsgruppen en viktig rolle i spesialiseringsløpet. Den bidrar til selvrefleksjon, viktig kollegafellesskap og økt trygghet i rollen som allmennlege, på en måte som ikke kan oppnås gjennom individuell veiledning og individuelt arbeid på legekontoret. Ordningen har en lang tradisjon, og er altså like gammel som faget selv. Det har blitt en forskriftsfestet institusjon som må vernes om for å sikre god fagutvikling i allmennmedisin.

Ingen oppgitte interessekonflikter.