Få inn katastrofemedisin på studiet

Mousavi er også nasjonal styrerepresentant i Norsk Medisinstudentforening men presiserer at hun skriver på vegne av seg selv.

I høst tok jeg en frivillig kurs i katastrofemedisin ved Karolinska Institutet for å lære mer om hvordan man håndterer uventede situasjoner utenfor sykehus. Dette kan for eksempel være store trafikkulykker, skytinger, eller miljøkatastrofer som snøskred og jordras.

Der innså jeg både hvor lite jeg kunne om temaet fra før av, selv som femteårsstudent, og behovet for at alle leger får en basal forståelse av katastrofemedisin.

For hvordan er det man skal triagere? Hvem skal man prioritere for raskest mulig transport til sykehus? Og hvordan kan man samarbeide med lekmann for å løse en akutt, uventet situasjon?

Det er en generell forståelse blant folk at man er godt rusta til å håndtere krisesituasjoner som lege. Men hvor ofte har vi lært om emnet katastrofemedisin på studiet, og er vi trygge nok som ferske leger med det vi har lært?

Vi må gi mer plass til katastrofemedisin på studiet. Det er et viktig fag, og jeg vil påstå minst like viktig som HLR. Man vet aldri når man har bruk for det, men den dagen man må bruke det, er det viktig at man kan det og er trygg på sine handlinger. Både for pasienten, og for vår egen del. Skal man trekke inn regelverket i Norge, forventes det også mer av akutt helsehjelp av faglærte, for eksempel leger, enn av lekmenn. Kort fortalt: Dette er noe vi må kunne.

Som kommende lege ønsker jeg flere som kan håndtere krisesituasjoner, og spesielt blant helsepersonell. Få inn emnet allerede på grunnstudiet!

Man vet aldri når en katastrofe oppstår, men det er viktig at de som tilfeldigvis er tilstede kan gjøre noe for å hjelpe.

Vi skal være trygge i Norge, også når det oppstår store kriser utenfor sykehus.

Og som en sidenote: Gi undervisning til ikke-faglærte også! Man vet aldri hvem som tilfeldigvis er tilstede for å hjelpe ved en katastrofe.