Vi må øke befolkningens helsekompetanse nå

Andelen eldre i den norske befolkningen øker stadig, og i 2060 antar man at gruppen «over 70 år» nesten vil være fordoblet. Med økende alder følger også økt sykelighet. Mange vil ha kroniske og sammensatte sykdomsbilder og være hyppige brukere av helsetjenester. Samtidig varsles det om en stadig økende mangel på helsearbeidere, og fastleger er overarbeidet. Legevaktene og ambulansetjenestene overlesses i for stor grad av pasienter som ikke trenger øyeblikkelig hjelp. Vi som er satt til å hjelpe de akutt sykeste opplever ofte at det ikke finnes ledige ressurser, og slike samtidighetskonflikter forekommer stadig hyppigere. 

I en undersøkelse ble et utvalg bedt om å vurdere sin egen evne til å «finne, forstå, vurdere og anvende helseinformasjon i helsetjenesterelaterte kontekster». Her oppnådde 22 prosent av befolkningen lavt og 50 prosent middels nivå. Bare 28 prosent oppnådde høyt nivå, det vil si at de følte at de mestret de fleste ferdighetene de ble spurt om. 72 prosent av den norske befolkningen trenger altså å øke sin evne til å ta ta vare på seg selv når de opplever sykdom og skade. Hvis myndighetene ikke tar dette på alvor og iverksetter tiltak straks, så vil helsevesenet overbelastes. 

Må kunne si nei

Befolkningen må altså settes i stand til å kunne vurdere og behandle ufarlige tilstander selv. I akuttmedisinkjeden bruker vi ofte mottoet: «Rett ressurs – Til rett pasient – Til rett tid!». Fastlege Jørgen Skavlan skriver i sin bok «Vi er sterkere enn vi tror»: «I Norge alene regner man med at millioner av legebesøk skyldes så enkle problemstillinger at pasientene kunne taklet det selv…..». Steinar Hunskår har forsket på legevakter og skriver i boken «Legevaktarbeid» at 70 prosent av kontaktene i 2014 fikk grønn prioritet. Det vil si at det ikke var noe hast, og at de kunne ventet til dagen etter. I framtiden må vi kunne si nei til legekonsultasjon til pasienter ut fra en faglig vurdering, og heller henvise til kvalitetssikret informasjon.

Hvordan skal vi da klare å gi et helsekompetanseløft til 72 prosent av befolkningen? Som vanlig er det første skrittet anerkjennelse av problemet. Heldigvis virker det, på grunnlag av diverse offentlige rapporter, som om både direktorat og departement har sett dette. Dernest kommer planlegging og gjennomføring av storskala helseopplysning. Jeg tror det er her vi vil møte de største problemene, for dette vil koste masse penger. 

Elever i ungdomsskolen bør få inn helsekompetanse som et eget fag alle de tre årene. Vi må gi undervisning på arbeidsplasser, i idrettsklubber, i interessegrupper, til foreldre i barnehage, på TV, i podcaster, tilby gratis nettkurs, osv. Undervisningen må også tilrettelegges for innbyggere som snakker lite norsk. Til dette helsekompetanseløftet trengs det frisk øremerket kapital fra politikerne, for de forskjellige forvaltningsnivåene i helsevesenet har store nok økonomiske problemer allerede. Det vil ta lang tid å organisere storskala helseopplysning. Derfor må vi starte arbeidet nå!