Dobbelt så mange barn i Finnmark dør av skader

HAMMERFEST (Dagens Medisin): Dobbelt så ofte som i resten av landet dør barn i Finnmark som følge av skader. Nå vil Torben Wisborg, spesialist i anestesiologi og overlege ved Hammerfest sykehus, vite hvorfor.

– Farligere i periferien
– Man kan spørre om livet er farligere i periferien. Det er det, sier Wisborg til Dagens Medisin. 
I en studie har Wisborg og kolleger sammenlignet Finnmark med Hordaland, uten Bergen og Bergen kommune.

De finner at risikoen for å bli utsatt for personskade i forbindelse med trafikk, er lavere i Finnmark enn i Hordaland – og lavere enn i Bergen. Men risikoen for å dø av en trafikkskade, er mye høyere i Finnmark, sammenlignet med de to andre stedene.

– Tilfeldig?
– Vi har sett på om dette gjelder for barn. Årsaken til at vi startet studien, er at det var en nasjonal studie i 2012 som fant at barn i Finnmark har tre ganger høyere risiko for å dø etter skader sammenlignet med resten av landet. Vi ville gjøre denne studien for å sjekke om dette viste seg å være et «tilfeldig blaff».

– Vi så på alle barn som var i kontakt med spesialisthelsetjenesten kontra resten av landet, som hadde skadet seg så mye at de ble innlagt, men ikke døde. Deretter så vi på hvor mange traume-alarmer som ble utløst, og på dødsfall, forteller Wisborg, som også er professor II ved Institutt for klinisk medisin ved Universitetet i Tromsø. Han la frem resultatene av studien for Helse- og omsorgskomiteen da de besøkte Hammerfest nylig.
I tidsperioden fra 1998 til 2007 var det to og en halv ganger så mange som døde i Finnmark, sammenlignet med nasjonalt gjennomsnitt. I perioden 2015 til 2015 ble tallet halvert – men det ble det også nasjonalt.

– Så det var fortsatt to og en halv ganger så mange som døde i Finnmark sammenlignet med gjennomsnittet nasjonalt.

«Ikke dårligere sykehus»
–  Det var ikke noe klart mønster på dødsårsak: Det har riktignok vært en del barneselvmord i Finnmark, men det er det ikke lenger, så dette er ingen forklaring.

Fordelingen av skadetyper og dødsårsaker var identisk i Finnmark og resten av landet.

– Det skyldes heller ikke dårligere sykehus, fordi de fleste dør før ambulansen kommer, fra rundt 70–80 prosent.

– Ungdom i Finnmark er heller ikke mer spinnville enn andre, tilføyer Wiborg. For antallet døgnopphold for ikkedødelige skader var bare halvparten i Finnmark, sammenlignet med resten av landet.

– De har jo færre innleggelser for skader. Og det er ikke flere selvmord her. Så vi har et problem. Nå må vi forske mer på dette på et nasjonalt nivå.

–  Må forske på små steder
Wisborg sier dette også viser hvor avgjørende det er at det forskes på små steder:

– Vi fant ut av dette fordi vi så at det var et problem, og vi tok ansvar for eget område. Det at vi var tilstrekkelig små, er årsaken til at vi oppdaget dette. Hadde vi studert Finnmark og Troms etter en fylkessammenslåing, ville tallene ha vært så små at vi ikke hadde sett dem. Det samme gjelder ved sammenslåing av sykehus.

– Likevel – det er to og en halv gang så stor risiko for at foreldre her må følge sitt barn til graven, sier Wisborg til Dagens Medisin. 

Torben Wisborg er førsteforfatter og June A. Holter medforfatter av studien, som er publisert i Acta Anaesthesiologica Scandinavica (AAS).

Til Finnmark Dagblad, som har omtalt studien tidligere, har Wisborg uttalt at han ønsker seg en ulykkeskommisjon, som kan avdekke årsaken eller årsakene.

–  Jeg tror vi skal gjøre som helsevesenet gjorde på 80-tallet. Lage en slags ulykkeskommisjon som undersøker hvert eneste dødsfall, sa Wisborg til Fibbnark Dagblad.