Vellykket pilotprosjekt ga høyere kvalitet i akuttmottaket
Ved Stavanger universitetssjukehus er en farmasøyt fast plassert i akuttmottaket. Det avlaster legene og gir en høyere kvalitet på behandlingen, viser resultatene fra et pilotprosjekt og to masteroppgaver i regi av Sjukehusapoteka Vest og Helse Stavanger.
Denne artikkelen er mer enn fire år gammel.
I 2017 startet Sjukehusapoteket i Stavanger et pilotprosjekt i akuttmottaket ved Stavanger universitetssjukehus.
Prosjektet kom i stand fordi Sjukehusapoteka Vest (SAV) og Helse Stavanger (HSHF) ble enige om å omfordele farmasøytressursene som HSHF kjøper av SAV.
– Helseforetaket så at det var et veldig stort trøkk i akuttmottaket og mange pasienter som kom inn hver dag. Samtidig har det vært fokusert på legemiddelsamstemming i pasientsikkerhetskampanjen. Derfor foreslo vi å innføre en ny tjeneste der farmasøyt bistår med legemiddelsamstemming i akuttmottaket, innleder Arna Teigen, som er klinisk farmasøyt ved Sjukehusapoteket i Stavanger.
Vellykket
Gjennom «Legemiddelsamstemming av farmasøyt i akuttmottak», ble en farmasøyt plassert i akuttmottaket for å utføre legemiddelsamstemming av pasienter som kom inn. Prosjektet var så vellykket at en farmasøyt i dag er permanent plassert i mottaket. Etter dette har prosjektet også resultert i to mastergrader innen farmasi.
– Oppgaven til farmasøytene er vært å kartlegge hvilke legemidler pasienten faktisk har inntatt før innleggelse for å sikre at legen får et godt beslutningsgrunnlag for videre behandling, forteller Teigen.
Farmasøytene utførte legemiddelsamstemming i henhold til den standardiserte og kvalitetssikrede metoden «Integrated Medicines Management» (IMM).
Det hender at det som står på resepten ikke er korrekt, at pasienten har fått muntlig beskjed om å endre doseringen. Markus Dreetz Holt, sykehusfarmasøyt
– I praksis betyr det at farmasøytene legger inn «legemidler i bruk» i elektronisk kurve og skriver farmasøytnotat i Dips om pasientens legemidler, sier hun videre.
– Det vi ser, er at det er utfordrende å få fullstendig oversikt over hvilke legemidler pasienten faktisk bruker basert på kun skriftlige kilder som for eksempel epikriser og kjernejournal Det hender også at det som står på resepten ikke er korrekt, at pasienten har fått muntlig beskjed om å endre doseringen. Derfor er det viktig å snakke med pasienten selv om hvordan medisinene brukes eller med de som faktisk håndterer pasientens legemidler, legger Markus Dreetz Holt til.
Holt er sykehusfarmasøyt og har også skrevet den ene av de to mastergradene med utspring fra prosjektet.
Avvik hos 8 av 10
Gjennom prosjektet og de to mastergradene har man funnet uoverensstemmelser hos inntil 80 prosent av pasientene.
– Det kan være små feil, som at de ikke bruker den paracet-en legen har forskrevet, til større avvik innen dosering av legemidler.
Resultatene i Stavanger stemmer overens med en stor mulitsenterstudie fra noen år tilbake.
Nesten 20 prosent av alle meldingene i Meldeordningens årsrapport for 2017 handlet om legemiddelhåndtering. 146 av disse omhandlet feil ved utdeling av legemidler på post. I rundt halvparten av disse hendelsene fikk pasienten feil dose, feil styrke eller feil frekvens på utdelingen. Andre hendelser dreide seg om at legemiddelet som var forordnet, ikke ble gitt til pasienten, eller at pasienten fikk feil legemiddel.
– I verst fall kan pasienter få medisiner de ikke skulle hatt, skrevet ut på feil grunnlag. Et eksempel er en gammel dame som kom inn og som sto på hjertemedisin. Denne medisinen sto å kjernejournalen, og var også hentet ut fra apoteket. Men under samtalen kom det frem at pasienten hadde lest om en sjelden bivirkning i pakningsvedlegget og bestemt seg for at denne ville hun ikke bruke. Det er jo veldig nyttig info å ha for legen, slik at han enten kan se på en alternativ behandling eller ta seg en prat om nytteverdien, forteller Holt.
– Det vi ser, er at når en person settes til en dedikert oppgave, blir denne oppgaven gjort mye mer nøyaktig enn den eller ville blitt gjort. De som jobber i akuttmottaket, har jo allerede utrolig mange arbeidsoppgaver å ta tak i når en pasient kommer inn. Da er det lett å bare kopiere medisinlista fra en tidligere innleggelse og utskrivelse. Det kan føre til mange følgefeil om man ikke tar seg tid til å ta en kritisk vurdering av medisinlista, og dette var noe vi avdekket i pilotprosjektet, redegjør Teigen.
– Det har også en mer symbolsk effekt å ha en farmasøyt til stede. Bare det at vi er synlige, setter man ekstra fokus på viktigheten av legemiddelsamstemming, legger hun til.
Må prioritere
Det er ulik hastegrad på pasientene som kommer inn til akuttmottaket og det er legene som prioriterer mellom hvem som må behandles akutt og hvem som kan vente.
Men siden det bare er en farmasøyt i akuttmottaket, må også de prioritere hvilke pasienter de bruker tid på.
– Vi prøver å jobbe så smart som mulig og gå inn der vi mener behovet er størst. Primært går vi inn til pasienter som er over 60 år og som gjerne bruker over fem legemidler.
Noen dager kan de være innom ti pasienter per dag.
– Vi prioriterer pasientene som uansett må vente litt på behandling. Vi prøver å komme inn så tidlig som mulig i forløpet for å ha denne medisinlisten helt klar før legen starter behandling, slik at legen på det tidspunktet vet hvilke medisiner pasienten bruker eller ikke bruker, sier Holt.
– Pasientene opplever også at ventetiden føles litt kortere når en farmasøyt kommer inn og snakker med dem, legger Arna til.
Vinn-vinn
Farmasøyten er på plass mellom klokken 11 og 18 hver dag. Av den enkle grunn at det er i det tidsrommet at trøkket er størst i akuttmottaket.
– Jeg synes det er veldig spennende og givende å få jobbe i et tverrfaglig team og håndtere situasjoner jeg ikke ville møtt i andre deler av sykehuset. Selv om man ikke deltar i akuttbehandlingen, får man jo med seg hva som skjer og lærer mye av å jobbe på den måten.
Og prosjektet har blitt godt mottatt av både leger og sykepleiere i akuttmottaket og på sengeposten.
– Vi føler at vi blir satt pris på og får tilbakemeldinger om at de setter pris på at vi er der. Samarbeidet går også bra, mener Holt.
– Så jobber vi litt med å få flyten til å gå bedre. Vi jobber jo utenfra og inn i et system som allerede fungere, så vi opplever litt utfordringer med det. At enten en pasient «forsvinner» videre uten at vi har fått gjennomført en avstemming, eller at legen selv har begynt på en gjennomgang. Kommunikasjon er utrolig viktig for å unngå blant anna dobbeltarbeid, sier Teigen.
En del av arbeidet i akuttmottaket i Stavanger er delt videre internt i helseforetakene i Helse Vest, og til andre deler av landet. I tillegg jobber de med å finne enda flere smarte måter å jobbe på og ser veldig frem til resultatene fra piloten på pasientens legemiddelliste i Bergen. Videre jobber de med en artikkel slik at arbeidet skal bli enda mer kjent.
To masteroppgaver
Pilotprosjektet resulterte også i to masteroppgaver som ble gjennomført i 2019 og 2020 av Markus Dreetz Holt og Krister Bokn.
Etter den første masteroppgaven av Markus Dreetz Holt, innførte man en arbeidsmetodikk for å utføre legemiddelsamstemmingen på en mer effektiv måte, blant annet ved økt bruk av elektroniske kilder og forkortet pasientsamtale.
Masteroppgave nummer to hadde til hensikt å undersøke om en preliminær legemiddelsamstemming av alvorlig syke pasienter i akuttmottaket var av tilstrekkelig kvalitet, slik at disse pasientene bør prioriteres.
Resultatene tyder på at en preliminær legemiddelsamstemming av alvorlig syke pasienter kan være nyttig mens man venter på at legemiddelsamstemmingen kan gjennomføres.
Masteroppgavene var et samarbeidsprosjekt mellom Sjukehusapoteket i Stavanger, Helse Stavanger HF (universitetssykehus), Universitetet i Bergen og Høgskulen på Vestlandet.