Psykisk syke nedprioriteres for akutt-transport til Nordlandssykehuset

Det er paradoksalt at vi ikke klarer å samhandle bedre når det gjelder en av de mest sårbare og komplekse pasientgruppene – personer med akutt psykisk sykdom. Mange av disse pasientene, som kan være til fare både for seg selv og andre, opplever lange ventetider og lav prioritering i helsevesenet. Dette står i sterk kontrast til hvordan somatiske akutte tilstander håndteres. 

Et eksempel på hvordan samhandling kan fungere, er prosjektet *Trygg akuttmedisin*. Dette er et samhandlingsprosjekt i Universitetssykehuset Nord-Norges opptaksområde, initiert av en engasjert kommunelege og drevet frem av dedikerte anestesileger. Målet med prosjektet er å redusere tiden det tar før pasienter med alvorlige somatiske tilstander som blodforgiftning, hjerteinfarkt eller hjerneslag får nødvendig behandling. Takket være solid finansiering fra Helse Nord, har prosjektet blitt vellykket gjennomført, og responsen har vært så god at det nå utvides til Nordlandssykehusets opptaksområde. 

Når det gjelder transport av akutt psykisk syke pasienter, er situasjonen en helt annen. Legevaktsleger og kommuneoverleger i Lofoten og Vesterålen (LOVE) har i over 20 år etterlyst en bedre løsning for transport av slike pasienter til Nordlandssykehuset. Denne problemstillingen gjelder ikke bare LOVE-området, men også leger i Finnmark og på Helgeland opplever de samme utfordringene. I 2019 førte disse diskusjonene til et møte med ledelsen ved Nordlandssykehuset, representanter fra kommunene og Statsforvalteren. Sykehusets egne undersøkelser viste at pasienter med akutt psykisk sykdom i LOVE-området og på Helgeland måtte vente i gjennomsnitt 6-8 timer på transport, og i noen tilfeller opptil 72 timer. Nordlandssykehuset pekte på Helse Nord, som har ansvar for lufttransport, og sendte en bekymringsmelding til Helsetilsynet. 

Helsetilsynets rapport var tydelig i sin kritikk av Helse Nord. De konkluderte med at tjenestene for lufttransport for denne pasientgruppen ikke var forsvarlige. Gjennomsnittlig ventetid for transport var på ti og en halv time, og det ble dokumentert at hastegradene ofte ble nedjustert underveis, uten at det var noen medisinsk begrunnelse for dette. Den lange ventetiden medfører betydelig risiko for pasientskade og økt bruk av tvangsmidler fra politiets side, spesielt for pasienter med psykotiske vrangforestillinger, som ofte lider av alvorlig angst og paranoia. Rask medisinering under kontrollerte og trygge forhold er den beste løsningen for disse pasientene, men det er kun Nordlandssykehuset i Bodø og Universitetssykehuset i Tromsø som har godkjenning til å utføre tvangsbehandling og er akuttsykehus for pasientgruppen. 

Manglende samhandling og risiko for pasientene 

Transporttiden fra sentrale områder i Lofoten til Nordlandssykehuset i Bodø tar over seks timer med bilambulanse, inkludert ferge. Fra Vadsø til Universitetssykehuset i Tromsø er transporttiden mer enn ti timer. Dette er uholdbart for pasienter med akutt psykisk sykdom som har behov for rask hjelp. Helsetilsynets rapport har ført til at Helse Nord nå har startet et prosjekt for bedre samhandling og utvikling av rutiner for transport av akutt psykisk syke. Det paradoksale er at kommunehelsetjenesten ikke er involvert i dette prosjektet, til tross for at de spiller en sentral rolle i håndteringen av slike pasienter. Rapporten ble sendt på høring i juni 2023, med frist i september, og mange har levert sine høringssvar. Men enda har ikke rapporten blitt ferdigstilt. 

Medisinsk indeks fastslår at alvorlige selvmordsforsøk, trusler om selvmord og fare for alvorlig vold kvalifiserer for rød (akutt) hastegrad. Likevel viser rapporten at AMK Tromsø rutinemessig nedjusterer hastegraden til gul for luftambulanseoppdrag som involverer psykisk syke pasienter. Dette er et eksempel på hvordan denne pasientgruppen blir systematisk nedprioritert. 

Nordlandssykehuset mener at psykisk syke pasienter kan vente i kommunale øyeblikkelig hjelp-døgnplasser (ØHD) mens de venter på transport. Dette til tross for at Helsedirektoratets veileder for ØHD klart sier at disse pasientene ikke er aktuelle for slike plasser. Veilederen understreker også at alvorlig psykisk syke kan legges inn på somatiske avdelinger i påvente av transport, og at DPS (Distriktspsykiatriske sentre) har team som kan tilby akuttbehandling. I LOVE-området er imidlertid spesialisthelsetjenesten innen psykiatri bare tilgjengelig fra 08.00 til 15.30 på hverdager. Medisinsk avdeling ved Nordlandssykehuset Lofoten har også rutiner som sier at de ikke skal ta imot pasienter med psykisk sykdom. 

Et akutt eksempel på dårlig samhandling 

For kort tid siden ble en pasient i Lofoten med selvmordstrusler hentet av ambulansetjenesten og politiet. Pasienten ble levert til legevakten, men ambulansepersonellet forlot raskt stedet da det ble klart at det ville ta tid før luftambulansen kunne komme. AMK hadde informert ambulansepersonellet om at dette ikke var deres ansvar, men et kommunalt problem. Dette er en situasjon som aldri oppstår når det gjelder pasienter med hjerteinfarkt, blodforgiftning eller hjerneslag. For disse tilstandene er vi svært opptatt av å redusere responstiden med hvert eneste minutt. Men for akutt psykisk syke er det tilsynelatende akseptabelt at de kan vente i flere timer, eller til og med døgn, før de får hjelp. 

Veien videre 

Dette må endres. Transport av psykisk syke pasienter i akutte krisesituasjoner krever samme prioritering og samhandling som vi ser ved somatiske akutt-tilstander. Vi trenger bedre rutiner, tydeligere ansvarslinjer og en mer samordnet innsats mellom kommunehelsetjenesten, spesialisthelsetjenesten og AMK. Akutt psykisk sykdom er like livstruende som somatiske akutte tilstander, og det er på høy tid at systemet reflekterer dette. 

Ingen oppgitte interessekonflikter 

Kronikken er publisert i Utposten utgave 6/2024