Fagmiljøer i en rekke land jobber med å sammenstilles informasjon fra mange pasienter for finne forklaringen på den økte forekomsten av akutt hepatitt hos barn. Illustrasjonsfoto: Getty Images

Foto:

Kasustikk: Treåring utviklet akutt hepatitt to uker etter koronainfeksjon

FHI-overlege Margrethe Greve-Isdahl mener kasuistikken er interessant og bidrar til å belyse en uvanlig sykdompresentasjon av covid-19.

Denne artikkelen er mer enn to år gammel.

Flere europeiske land og USA har rapportert om en økning i antall tilfeller av alvorlig, akutt hepatitt (leverbetennelse) blant barn under ti år.

Akutt hepatitt, leverbetennelse, forekommer sjelden blant barn. Kjennetegn er utvikling av gulsott, med gulfarging av hud og øyne.  

I Storbritannia viste en kartlegging at over hundre britiske barn i denne aldersgruppen har vært innlagt med akutt hepatitt. Noen få av barna har blitt så alvorlig syke at de har hatt behov for levertransplantasjon.

Forrige måned ba Folkehelseinstituttet (FHI) barneavdelinger i Norge om å være på vakt, og i begynnelsen av mai hadde FHI kartlagt totalt fire tilfeller av akutt hepatitt blant barn i Norge.

Nylig publiserte Journal of Pediatric Gastroenterology and Nutrition en kasuistikk av en tre år gammel jente som ble innlagt på Cincinnati Children’s Hospital Medical Center med symptomer på akutt leversvikt.

Tre uker tidligere hadde treåringen fått påvist SARS-CoV2 med PCR-test. Hun hadde hatt mild feber og hoste, men symptomene forsvant i løpet av fem dager, uten spesifikk behandling.

To uker etter at hun ble frisk utviklet hun fatigue, gulsott og redusert vannlating.

Jenta gikk ikke på medisiner, hadde ikke gjennomgått noen operasjoner, og hadde heller ingen underliggende kronisk leversykdom eller andre kroniske helseproblemer.

– Mulig sammenheng med SARS-CoV-2-infeksjon
Testen for viral hepatitt var negativ, og pasienten oppfylte ikke de diagnostiske kriteriene for multisystem inflammatorisk syndrom hos barn.

Undersøkelsene som ble gjort, stemte overens med autoimmun hepatitt type 2. 

– Denne kasuistikken fremhever en mulig sammenheng mellom SARS-CoV-2-infeksjon og påfølgende utvikling av autoimmun leversykdom med akutt leversvikt, skriver forfatterne i artikkelen.

Responderte godt på behandling
Pasienten responderte godt på behandling med kortison og annen immundempende behandling, og ble skrevet ut fra sykehuset etter 18 dager. Biopsi av leveren ett år etter utskrivelse viste lite inflammasjon, ifølge artikkelen.

Forfatterne understreker at det umulig å bevise at det var koronainfeksjonen som forårsaket akutt leversvikt hos denne pasienten.

De mener casen likevel belyser viktigheten av at klinikere undersøker underliggende årsaker til leverskade hos pasienter med alvorlig leversvikt under eller etter SARS-CoV-2-infeksjon.

FHI: Interessant
FHI-overlege Margrethe Greve-Isdahl mener kasuistikker som denne, er interessante og bidrar til å belyse en uvanlig sykdompresentasjon av covid-19.

– Det er samtidig ikke nytt at enkelte virusinfeksjoner, som vanligvis ikke gir hepatitt, kan gi hepatitt-symptomer i sjeldne tilfeller, sier hun i en epost til Dagens Medisin.

Hun understreker at det må sammenstilles informasjon fra mange pasienter for å kunne komme nærmere en forklaring på det akutt hepatitt-bildet som er sett hos barn nå.

– Dette jobbes det fortsatt svært aktivt med i de barnemedisinske fagmiljøene og ved smitteverninstitusjoner i mange land, sier Greve-Isdahl.

Fortsatt ukjent årsak
En hovedteori er at adenovirusinfeksjoner kan være en medvirkende årsak til akutt leverbetennelse hos barna.

Adenovirusinfeksjoner er svært vanlig, spesielt hos små barn. De kan blant annet gi symptomer fra luftveiene, mage-tarmsystemet eller øynene.

16 prosent av barna som har hatt hepatitt i Storbritannia, hadde infeksjon med koronaviruset, mens 72 prosent av de som ble undersøkt for adenovirus fikk påvist det (91 av 126 pasienter), forklarer FHI-overlegen.  

– Det er enda ikke funnet noen årsak til sykdommen, men sammenheng med et adenovirus er en av hovedteoriene, eventuelt i kombinasjon med andre faktorer som for eksempel covid-19 sykdom, sier Greve-Isdahl.

Hun forklarer at FHI jobber tett med det kliniske miljøet i Norge for å få kartlagt aktuelle tilfeller tilbake til 1.oktober 2021. Det er så langt ikke kartlagt flere enn de fire tilfellene.

–  Vi melder fortløpende inn informasjon om tilfeller til det europeiske smitteverninstituttet ECDC, sier overlegen til Dagens Medisin.

Powered by Labrador CMS