Sier nei til å støtte Akson

«Det er behov for mer tid, presis informasjon og diskusjon rundt Akson. Med dagens tilgjengelige beslutningsgrunnlag vet man ikke konsekvensene av det man signerer på».

Slik argumenterer Nannestad kommune når de nå innstiller på ikke å signere intensjonserklæringen om den nasjonale kommunale journal -og samhandlingsløsningen Akson.

Dagens Medisins artikler om Akson og En innbygger en journal er samlet her.

Også i Nannestad anerkjennes det imidlertid at dagens journalløsninger ikke er tilfredsstillende og at de støtter målet for Akson.

«Men veien dit er for dårlig utredet og det er altfor store mangler og upresise definisjoner, både når det gjelder teknologisk arkitektur, styringsform og ikke minst kostnader», beskrives det i saksfremlegget. 

I Nannestad, som i Bodø, er de bekymret for kritikken som er kommet mot Akson fra fagmiljøer innen både helsesektoren og IT-bransjen.

Også Nannestad kommune mener det er behov for mer tid, presis informasjon og en grundig og åpen diskusjon rundt Akson før noen intensjonserklæring signeres.

Forstår ikke hensikten
Kommunene er bedt om en rask saksbehandling av Akson-prosjektet, og har fått frist til 1. juli om å underskrive en intensjonserklæring om deltagelse.

«Beslutning må fattes på et mangelfullt beslutningsgrunnlag. Det er uheldig at vi i en så omfattende IT-endring og forvaltningsendring har så dårlig tid til grundig saksbehandling, da dette er vanskelige og svært sammensatte problemstillinger med svært høye kostnader», står det i innstillingen, som nå skal behandles politisk i Nannestad kommune.

Ordfører Hans Thue (Ap) gir uttrykk for at han er svært oppgitt:

–  Jeg forstår ikke hensikten med en intensjonsavtale som ikke er bindende. Hva er det de driver med? spør Thue seg.

Frykter frivillig vil bli tvang
Kombinasjonen av intensjonserklæring og ny e-helselov og tidspunktene disse kommer til behandling på, gir også grunnlag for sterk uro, heter det videre i saksfremlegget til politikerne i Romerike-kommunen.

De frykter «løpet er kjørt» dersom intensjonserklæringen får 55 prosents oppslutning, eller mer, den 1. juli: At Akson vil bli obligatorisk dersom ny e-helselov blir vedtatt til høsten, og da uten at kostnadene til kommunene er kjent på forhånd.

–  Det viktigste for meg som ordfører er at her mener staten, Direktoratet for e-helse og KS at de har kompetanse til å utvikle et nasjonalt milliardprosjekt med siktemål om å være fullt aktivt om ti år. Ingen av dem har kompetanse til å si noe om hvordan IT-situasjonen er om ti år. Det bekymrer meg at vi det vi egentlig blir tilbudt, er å betale regningen, og så blir det carte blanche for dem, sier ordfører Thue.

–  I alle andre leveranser der kommunen kjøper tjenester, stiller vi krav til leveringsdyktighet. Her får vi ikke lov til det, legger han til.

I saksfremlegget stilles det også spørsmål om det skal være en myndighetsoppgave å drive et aksjeselskap som skal bidra til å utvikle og drifte programvare.

Kritisk til KS-møter
Thue er også kritisk til informasjonsmøtene som KS avholder om prosjektet.

–  Jeg reagerer på innholdet i det de presenterer: Webinarene deres ligner mistenkelig på vekkelsesmøter, eller rekrutteringsmøter for pyramidespill, sier Thue, som foran fredagens nettseminar ga klar beskjed om dette til KS.

Han vil ikke delta på flere møter, sier han, og avslo derfor å delta på fredagens webinar.

–  Jeg ga beskjed om at nå må de gi seg. Nå er det nok.

–  Jeg var med på ett av de tidligere webinarene, der også statsråden var til stede. Her kunne vi følge med på spørsmålene som ble stilt. De eneste som ble presentert videre til statsråden, var kosespørsmålene. Alt som var av kritisk natur, ble sensurert bort av møteleder, sier Thue.

KS kjenner seg ikke igjen
Programleder i KS, Terje Wistner, uttaler at det er synd at Hans Thue ikke opplever at han har hatt nytte av nettseminarene.

–  Mange andre har gitt gode tilbakemeldinger. KS har vært tydelig på at vi ikke har alle svar nå, og påpekt en rekke områder det må jobbes videre med gjennom 2020 for at kommuner skal ha et rimelig godt beslutningsgrunnlag før videre veivalg.

–  Vi kjenner oss ikke igjen i at kritiske spørsmål blir sensurert. Vi har etter beste evne forsøkt å besvare alle spørsmål som har kommet opp, også de kritiske, gjennom både spørsmål- og svarlister, og det skriftlige underlaget som er stilt til disposisjon for landets kommuner, svarer Wistner.
–  Alt dette er tilgjengelig på våre nettsider, og flere spørsmål og svar vil bli lagt ut der fortløpende. KS har delt alle spørsmål med Direktoratet for e-helse. Nå jobbes det med å svare ut flere av disse. Noen vil direktoratet svare på, annet er det mer naturlig at Helse- og omsorgsdepartementet svarer på.

–  Vi har også lagt til rette for og satt av tid til å svare på spørsmål under alle våre webinarer. I tillegg har KS stilt seg løpende til disposisjon for spørsmål direkte til oss, senest da Thue henvendte seg til KS tidligere denne uken og fikk svar samme dag, sier Wistner.

Han viser til at i løpet av det siste året har Akson også vært tema i fylkesvise rådmannsutvalg, sentralt rådmannsutvalg, strategikonferanser og andre nettverk og konferanser der kommuner møtes, nettopp for å forankre og besvare spørsmål.

–  KS har ingen intensjon om å være utvikler av noe milliardsystem som kommunene skal betale. Her er det både kommunene selv som fellesskap som vil være bestillere, og markedet som skal levere. Krav til leveringsdyktighet må jo være en del av prosessen, avslutter Wistner.

Direktoratet for e-helse vil ikke kommentere Thues uttalelser. De mener Helse- og omsorgsdepartementet (HOD) må svare, og HOD mener KS må svare når det kommer til webinarene, som Thue kritiserer.

Trenger oppslutning
Statssekretær Inger Klippen (H) i HOD, svarer likevel dette: 

–  Kommunesektoren har ønsket bistand fra staten for å på plass bedre løsninger for helhetlig samhandling og journalløsninger i kommunene. Flere kommuner vil de neste årene uansett måtte bytte ut eller videreutvikle sine journaler. Erfaringene så langt er at kommunene ikke klarer dette hver for seg.

–  Sammen med KS, 44 kommuner og 300 helsepersonell har Direktoratet for e-helse utarbeidet et konsept; Akson. Nå er det opp til kommunene om de vil gå videre med dette prosjektet. Derfor ber regjeringen om en tilslutning for at vi skal prioritere skal gå videre med dette arbeidet, sammen med kommunene.

Forprosjektet har anslått at man trenger oppslutning fra kommuner som representerer om lag halvparten av befolkningen uten helseregion Midt-Norge for at Akson skal bli samfunnsøkonomisk lønnsomt.

–  Webinarene om Akson har vært et tilbud til kommunene og har fokusert på elementer kommunene har vært opptatt av.

–  Forprosjektet anbefaler at det er et kommunalt eid selskap som skal gjennomfører anskaffelser knyttet til felles kommunal journal, og kommunene vil på et senere tidspunkt fatte beslutning om å gå ut i markedet. Det er videre gitt anbefalinger om anskaffelsesstrategi og arkitekturprinsipper. Gjennom intensjonserklæringen gir kommunene sin støtte til og en intensjon om å delta i det videre arbeidet med å realisere dette viktige felles prosjektet sammen med staten.

–  Staten har behov for å vite at kommunene er med for å opprettholde fremdriften for det statlige bidraget i Akson, som er et sentralt spor i veien mot Én innbygger – én journal. Hvis vi kommer i gang i 2021, kan de første kommune ta i bruk felles kommunal journal i 2025, altså om fire år.