KS om legemiddelliste: – Overrasket over manglende bevilgning

En felles legemiddelliste - pasientens legemiddelliste (PLL) - som gir alt helsepersonell rundt en pasient oversikt over hvilke medisiner pasienten står på, er svært etterlengtet. Det har vært avgitt flere løfter om at dette prioriteres.

Ulike svar
Svarene på når en legemiddelliste kan være klar, spriker imidlertid så mye at de dekker hele det kommende tiåret:

For mens man i stortingsmeldingen Leve Hele Livet tar sikte på å innføre en legemiddelliste nasjonalt i 2021 – så anslår e-helsedirektør Christine Bergland at den kanskje kan være ferdig i 2030, kanskje i 2025, eller før, eller etter. I forrige uke sa Bent Høie at den vil være klar i 2022. I forslag til Nasjonal sykehusplan heter det at en legemiddelliste bør være klar i «planperioden» - den går fram til 2023. –  Planen er at vi har legemiddelliste i 2024-2025, og vi starter pilotering neste år, sa Robert Nystuen, avdelingsdirektør for Innsikt og innovasjon i Direktoratet for e-helse til Dagens Medisin i november.

I forrige uke sa stortingsrepresentant Sveinung Stensland, helsepolitisk talsperson for Høyre, at det er helt uaktuelt å la det gå mange år før legemiddelliste er på plass.

Nå sier KS at de mener det burde ha blitt bevilget penger til legemiddelliste i det siste statsbudsjettet.

– Vi er veldig opptatt av at samhandling på legemiddelområdet prioriteres høyt. Det er på topp på prioriteringslisten hos alle nasjonale organ som jobber med dette. Også av KS og kommuner som representerer kommunal sektor, sier Kristin Weidemann Wieland, direktør for forskning, innovasjon og digitalisering i KS. 

– Vi ble overrasket over at pasientens legemiddelliste og samhandlingsløsninger for legemidler for øvrig ikke fikk en egen bevilgning over statsbudsjettet. Nå er det utrolig viktig at selve løsningen kommer på plass slik at vi kan komme i gang med utprøvingen i klinisk praksis. Politikerne, som sier dette er viktig, må sørge for at det kommer midler, sier hun.

Direktoratet for e-helse har forøvrig akkurat levert forprosjekt-rapporten for den felles kommunale journal og samhandlingsløsningen (Akson) for kommunene, til departementet. Denne er beregnet å være ferdig i 2030.
– Mener dere at Akson bør på plass først?

– Det viktigste er at vi får på plass samhandlingsløsningen for legemidler slik at vi får prøvd dem ut i praksis. Det er også Akson avhengig av.
– Mener dere at årsaken til at PLL ikke blir ferdig på mange år slik Bergland sier, er at det ikke er blitt bevilget penger over det siste statsbudsjettet?
– Vi mener i hvert fall at vi må ha midler for å komme videre. Vi er overrasket over at dette arbeidet er blitt nedprioritert, for dette er kjempeviktig. Oppdatert oversikt over pasientenes legemidler er et av de viktigst tiltakene for å gi bedre samhandling på legemiddelområdet og dermed bedre pasientsikkerhet. Løsningen må på plass og den må prøves ut.
– Hvem er det dere mener nedprioriterer arbeidet med PLL?
– Vi skulle ønske at dette hadde fått øremerkede midler i statsbudsjettet og ble overrasket over at det ikke fikk det. Siden den nasjonale samstyringsmodellen for e-helse har satt løsninger for samhandling om legemidler på topp, må vi jo anta at denne klare prioriteringen også er lagt til grunn i direktoratets anbefalinger til departementet.
Hun viser forøvrig til at KS har tatt opp dette med prioritering av samhandling om medikasjon «over alt» i høringssvar og i Nasjonalt e-helsestyre, blant annet.
– Kunne Direktoratet for e-helse gjort noe annerledes?
– Jeg opplever at de er opptatt av å få dette på plass. De har mange ting de jobber med. Det er viktig at et samlet Storting prioriterer dette.
– Vi spør om Direktoratet for e-helse kunne gjort noe annerledes?
– De er vel styrt av de prioriteringene som er gjort for dem, sier Wieland, som legger til:

–  Når løsningen er på plass, må den prøves ut. Det er komplekst. Da hjelper det ikke å vente, vi må i gang fra 2021 for dem som er klare. Så vil på et felles journalløft for kommunene gjøre at utbredelsen i tjenesten går raskere.
– Hva mener dere skal til for at selve løsningen skal komme på plass?
– Direktoratet må ferdigstille utviklingen av løsningene slik at de kan prøves ut slik at vi kommer videre. Så gjenstår viktig arbeid med videre utbredelse. Dette må også Direktoratet for e-helse bidra til, sier Wieland.