Helsebyråd Steen til helseminister Høie: – Er det et jobbtilbud?
Helseminister Bent Høie (H) sammenligner Akson med «et godt gammeldags borettslag». – Mange ser ut til å ha glemt det, men på 80-tallet gikk borettslag konkurs, parerer helsebyråd Robert Steen (Ap).
Denne artikkelen er mer enn fire år gammel.
Robert Steen, byråd for helse, eldre og innbyggertjenester i Oslo kommune, er fortsatt «veldig bekymret» for å skulle signere intensjonserklæring om Akson, noe har redegjorde for i Dagens Medisin tidligere denne uken.
Dagens Medisins artikler om En innbygger, en journal og Akson er samlet her.
Det fikk helse- og omsorgsminister Bent Høie til å ta til tastaturet og svare at:
– Jeg ser at Robert Steen har brukt bilde av at de skal kjøpe en dyr villa uten å ha vært på visning. Det er et totalt feil bilde. Akson er et godt gammeldags borettslag. Det eies av alle andelseierne, men som i et borettslag så er det de som er med fra begynnelsen som har mest innflytelse for hvordan borettslaget blir bygget.
Robert Steen skriver i en uttalelse til Dagens Medisin at han «har sans for Høies ordvalg og er redd han treffer igjen»:
– Jeg kjenner ikke Høie så godt og vet lite om hans yrkesbakgrunn, men jeg startet mitt arbeidsliv i Norges fjerde største boligbyggelag på 80-tallet. Vi hadde blant annet det økonomiske forretningsføreransvaret for over 100 borettslag i Oslo-området. Mange ser ut til å ha glemt det, men på 80-tallet gikk borettslag konkurs.
Må lære av boligkrisen
Akson er tenkt som et spleiselag mellom staten og kommunene; derav intensjonserklæringen: For at staten skal finansiere sin andel av Akson må det sannsynliggjøres at et tilstrekkelige antall kommuner ønsker å ta felles kommunal journal i bruk.
– Et borettslag er som regel organisert på en måte hvor andelshaverne har gjensidig økonomisk ansvar for hverandre og når lagets økonomi blir utfordret og andelshavere trekker seg ut blir den gjenværende økonomiske byrden gradvis økende til også de mest solide andelshaverne knekker. Læringen vi trakk etter boligkrisen på 80-tallet var at boligbyggelagene begynte å bygge opp sikringsfond for å avhjelpe borettslag som kom i økonomisk utfordrende situasjoner, argumenterer Steen og fortsetter:
– Dersom det er Høies intensjon å meddele at staten stiller opp for kommunene som garantist skulle de økonomiske forutsetningene for Akson vise seg ikke å holde vann, så er dette et positivt signal som jeg vil støtte. Jeg er imidlertid redd dette dessverre ikke er Høies intensjon.
«Manglende visning»
Steen skriver videre at det ikke var hvordan man organiserer eierskapet av norske hjem og boliger som var hans hovedanliggende da han brukte bildet av Akson-prosjektet som «å skulle kjøpe en dyr villa uten å ha vært på visning».
– Det var «manglende visning» som var mitt poeng. Det mangelfulle grunnlaget bak finansieringsplan, plan for nødvendig samhandling med andre aktører og systemer, plan for organisering og eierskap samt plan for drift og videreutvikling av et av norgeshistoriens mest komplekse, omfattende og dyreste transformasjonsprosjekter.
Flere vil ha svar
Han peker også på at det ikke bare er han som ber om avklaring på «disse fundamentale spørsmål»:
Det er jeg redd i henhold til styringssystemene i kongeriket fordrer at Bent Høie og jeg må bytte jobber. Robert Steen, helsebyråd Oslo kommuner
– Det er Høies eget e-helse styre som har bedt om at svar på disse spørsmålene blir levert. 1. juli er kvalitetssikringsrapport nummer to varslet og per i dag har, etter hva jeg er kjent med, verken e-helse styret eller noen andre gitt svar på ovennevnte spørsmål, skriver han og avslutter:
– Snarere tvert imot så leser jeg nå at Bent Høie mener at det er jeg som skal besvare spørsmålene til e-helsestyret. Det er jeg redd i henhold til styringssystemene i kongeriket fordrer at Bent Høie og jeg må bytte jobber.