Anspent om Akson

Journal-leverandøren DIPS åpnet «ballet» i oktober i fjor med å kritisere prosjektet som har en ramme på 11 milliarder kroner: «Det fremstår som svært risikofylt å beskrive og prosjektere en nasjonal løsning i 2019, basert på en virkelighetsoppfattelse fra 2012 som tidligst kan være innført i 2030».

BÅDE Legeforeningen, Oslo kommune, Helse Sør-Øst og bransjeorganisasjonene Abelia og IKT-Norge har ytret alt fra skepsis til ramsalt kritikk av Akson.

Susanne Monica Prøsch, spesialist i allmennmedisin og kommuneoverlege i Sandefjord, mener prosjektet «kaster blår i øynene på håpefulle helseledere og rådmenn». Og – hun legger til: «Som deltaker i legegruppen til Akson fastholder jeg at kommunens helsepersonell ikke ønsker seg tilgang til de andre faggruppenes journal fordi det blir helt umulig å ta ansvar for et nærmest ubegrenset informasjonstilfang».

DETTE FIKK Kristin Weidemann Wieland, direktør for forskning, innovasjon og digitalisering i KS, til å fastslå at «KS og helsepersonell i kommunene vet at Prøsch sin beskrivelse av virkeligheten ikke stemmer». Akkurat. Så det er ikke slik at KS er uenig med Prøsch i hennes synspunkter. Det Prøsch hevder er beviselig feil, og det vet også alle andre. Ifølge Weidemann Wieland, altså.

Så kan man undres over om denne formen for debatteknikk er formålstjenlig. Det er i alle fall interessant å notere at KS – som gjennom tiår har lagt til grunn at man nærmest aldri kan ta et standpunkt i noen sak fordi norske kommuner er selvstendige – nå går så hardt ut mot en kommuneoverlege i en kommune.

MÅLET med digitalisering av norsk helsetjeneste synes aktørene å være ganske omforente om. Veien dit fremstår imidlertid som brokete. Det kommer selvsagt av at dette er komplekse prosesser. Ingen andre land med en offentlig finansiert helsetjeneste med ulike nivåer, kan heller slå i bordet med fantastisk vellykkede digitaliseringsprosjekter. «Skulle vi ha gjort dette på nytt, skulle leger, sykepleiere og programmerere ha sittet sammen og bygget dette i små skritt», sa Leif Panduro Jensen, leder for den danske Sundhedsplatformen, i et foredrag i Oslo sist uke.

MAN kan lure på om ikke mål- og resultatstyringen av offentlig sektor har vært med på å skape de svake digitale resultatene. Byråkrater, som enten leder eller deltar i slike prosjekter, er der for å «levere» – på egne vegne, til sine ledere eller organisasjoner. Særinteresser, posisjonering og dokumentasjon – slik at man ikke skal kunne bli «tatt» på noe i etterkant – kan fort bli viktigere enn behovene til dem som skal bruke systemene. Innføringen av Sundhedsplatformen har medført at overlegene ved Region Sjælland, i 12 av 13 områder, har fått flere oppgaver enn tidligere. Tidsforbruket ved pc-en gjør at de kan møte 17 prosent færre pasienter, ifølge politiken.dk.

DIGITALISERING av helsetjenester er krevende. At vi mennesker lærer av feil andre har gjort før oss, er heller ikke opplagt. Derfor kan ingen garantere at Akson vil bli en suksess. På veien til å virkeliggjøre «Én innbygger – én journal», kan en god porsjon ydmykhet og vilje til å lytte på ansatte i tjenesten, muligens være en strategi som bør vurderes.