E-helsehøringen: Flere vil utsette ny lov

• Saken er oppdatert med innlegg fra KS, Forbrukerrådet mm.

I dag er det høring i Stortingets helse- og omsorgskomié om forslag til ny e-helselov. Loven skulle være en del av strategien som er ment å styrke det nasjonale e-helsearbeidet.

Formålet er «å styrke digitaliseringen i helse- og omsorgssektoren (e-helse), for å legge til rette for gode og effektive helse- og omsorgstjenester».
Blant forslagene er et pålegg om at alle aktører, som for eksempel sykehus, som vil levere et digitalt tiltak som skal inngå i «nasjonal e-helseportefølje» må melde fra til direktoratet.

Det foreslås også at regionale helseforetak og kommuner skal betale for nasjonale e-helseløsninger, som Akson. I tillegg foreslås det at Direktoratet for e-helses rolle skal styrkes.

Mange, deriblant Robert Steen, helsebyråd i Oslo kommune, frykter at dersom e-helseloven blir vedtatt i sin nåværende form, åpner det for at staten kan pålegge kommunene å ta i bruk den omstridte felles journalløsningen Akson.

Dagens Medisins artikler om En innbygger, en journal og Akson er samlet her.

– Ikke behov
I dagens åpne høring fremmet flere aktører sine budskap om forslaget til ny e-helselov. Først ut var Nasjonalt senter for e-helseforskning:

– Vi har ikke behov for en egen e-helselov, spesielt dette forslaget, sier Stein Olav Skrøvseth i Nasjonalt senter for e-helseforskning.

Han sier videre at selv om han er kritisk til forslaget, støtter han behovet for et digitalt løft i helsesektoren.  

– Men forslaget bør være kunnskapsbasert. Det som ligger på bordet nå tar ikke stilling til hva som fremmer eller hemmer en slik utvikling.

– En sentralisert styring truer også gjennomføringskraften. Brukermedvirkning og lokal tilpasning er nødvendig, men forslaget tar ikke stilling til det. En sentral styring vil hindre innovasjon, både i institusjonene og blant aktørene.

– Man bør også stille krav til nasjonal kontroll av helsedata.

Vil utsette loven
Norway Health Tech vil at man venter med å behandle lovforslaget til etter at Riksrevisjonen har avgitt sin rapport om Helse- og omsorgsdepartementets styringsmodeller i gjennomføringen av Én innbygger – én journal i april 2021.

– Norge er godt rustet til å møte utfordringene hvis vi evner å mobilisere. Vi støtter behovet for innovasjon og omstilling, men er bekymret for at innretningen av lovforslaget vil hindre konkurranse i markedet, sier Kathrine Myhre, direktør i NHT.

Tekna er enig i at man bør utsette behandlingen av lovforslaget til etter Riksrevisjonens rapport.

– Lovforslaget er upresist og detaljert på en gang. Vi er opptatt av bedre pasientbehandling og mer effektive tjenester, da er næringsutvikling kjempeviktig. Vi er usikre på hvilken rolle E-helsedirektoratet skal ha, sier Lise Lyngsnes Randeberg, president i Tekna, som også er opptatt av at deling av helsedata må skje på en ordentlig måte.

– Favner svært bredt
Tarje Bjørgum, leder bærekraft og helse i Abelia er ikke fremmed for at det må et nytt lovverk til for å realisere pasientens helsetjeneste.

– Vi er likevel motstandere av loven slik den er foreslått. Lovforslaget som det foreligger trenger revisjon og store endringer, sier han.

– Mye av innovasjonen oppstår nedenfra og utenfra. Koronapandemien har lært oss hvor fort vi kan få til endring om vi vil. Det finnes en hel del uprøvde virkemidler som kan bidra til måloppnåelsen. Nå trenger vi å innrette innsatsen på en mer effektiv måte.

– Lovforslaget definerer e-helsetiltak av nasjonal betydning svært bredt, mye bredere enn hva som normalt sett har vært definert som nasjonale felleskomponenter. Det medfører en byråkratiserings- og rapporteringsplikt som vi har vanskelig for å skjønne begrunnelsen for.

– Finansieringsordningen vil kunne påvirke kommunenes investeringsmuligheter og -vilje. Det er heller ingen analyse av konsekvensene dette vil få for leverandørmarkedet, oppsummerer han.

Ikke rett medisin
– Maktkonsentrasjonen som lovforslaget legger opp til er ikke den medisinen helsetjenesten trenger, mener IKT Norge, som er svært skeptisk til forslaget slik det foreligger.

– Det bryter med norsk tradisjon om å gi svære brede fullmakter fra departementet til et direktorat, fullmakter som omfatter både reguleringer, betalings- og godkjenningsordninger, det samme organet som også skal håndheve disse reglene. Dette er svært uheldig, sier Fredrik Syversen, konstituert administrerende direktør.

Han frykter finansieringsmodellen i verste fall vil føre til en monopolisering av e-helsemarkedet, noe som vil være skadelig for innovasjon og konkurranse i markedet.

IKT Norge vil sende forlaget tilbake til regjeringen med en anmodning om at E-helsedirektoratet får en mindre fremtredende rolle.

– Skaper flere problemer enn den løser
Terje Storvik i Den norske dataforening, mener e-helseloven er flere problemer enn den løser.

– Det er det siste vi trenger.  

– Det synes å være en tendens med å lage nye lover uten å ta i bruk de mulighetene som finnes i eksisterende.

Foreningen mener Direktoratet for e-helse tillegges for mye makt.

– Det er et paradoks at det er størst motstand mot forslaget blant dem som kjenner direktoratet best. Direktoratets virkemidler, herunder lovforslaget, virker ikke hensikten, mener mange. Betalingsmodellen for de nye it-komponentene tilhører fortiden. Og definisjonen på e-helse som legges til grunn er gammeldags.

– Det er oppsiktsvekkende at lærdommen fra tidligere digitaliseringsprosjekter ikke er anvendt for å sikre en bærekraftig utvikling av helsevesenet.

– Den «sjokkutviklinga» vi har sett under koronapandemien hadde ikke vært mulig dersom det som nå søkes lovfestet hadde vært fulgt.

Støtter loven
Nasjonalforeningen for folkehelsen mener imidlertid at det er helt nødvendig å få på plass en ny lov.

– Dagens regelverk er ikke laget for den digitale virkeligheten vi lever i, fastslår Mina Gerhardsen.

– Vi er fortsatt der at pasientene må ha helseopplysningene sine med seg i en perm. Det er uforsvarlig, og det finnes gode planer for endring. Nå trenger vi denne loven for å få fortgang i dette arbeidet.

– Dagens situasjon er uholdbar
Kreftforeningen er også blant dem som var positive når lovforslaget ble lagt frem og de frykter for konsekvensene av en utsettelse på vegne av sine medlemmer:

– Norsk helsetjeneste er kompleks og fragmentert og den store utfordringen ligger mellom tjenestenivåene. Men også mellom de ulike nivåene innen spesialisthelsetjenesten og kommunehelsetjenesten. Og det er pasientene og de pårørende som betaler den høyeste prisen for manglende fremdrift, argumenterer seksjonssjef samfunnspolitisk avdeling i Kreftforeningen, Thomas Axelsen.

– Dagens situasjon er uholdbar. Unødvendig ressurser går med på lete frem informasjon om pasientene. Men dette handler også om pasientsikkerhet. Vårt ønske var at e-helseloven skulle bli et virkemiddel for å få opp farten på dette arbeidet. Og legge et grunnlag for samhandling. Det er behov for et tempo i dette arbeidet. Det ansvaret må tydeliggjøres og det må følge finansiering med.

Vil hemme utvikling
Marit Hermansen, president i Den norske legeforening, mener at lovforslaget må sendes i retur til departementet.

– Det er særlig fordi vi må unngå å lovregulere en styringsmodell som helsesektoren over mange år har erfart ikke fungerer; sterkt byråkratisert og med manglende gjennomføringskraft. Det er unødvendig å lovregulere direktoratets rolle og dette vil hemme, ikke fremme, utvikling av gode nasjonale e-helseløsninger.

– Legeforeningen ønsker styring, men en styring som fremmer utvikling av løsninger som er drevet av pasientenes og helsetjenestens behov. For eksempel pasientens legemiddelliste, sier Kjartan Olafsson, leder av Legeforeningens IT-utvalg.

Norsk Tannlegeforening tror heller ikke at forslaget til ny e-helselov vil bedre samhandlingen mellom sektorer og kan ikke se at loven, slik den foreligger, heller vil komme pasientene til gode. 

Vinninga opp i spinninga
Norsk sykepleierforbund (NSF) støtter intensjonen i loven:

En utvikling i helsetjenesten forutsetter at systemer snakker sammen i langt større grad enn de gjør i dag, sier Kai Øyvind Brenden, 2. nestleder i NSF.

NSF mener lovforslaget som det foreligger åpner for for mange piloter og dermed innebærer en for liten spredning av gode løsninger.

– God nasjonal koordinering av tiltak krever insentiver på nasjonalt nivå. Gode e-helseløsninger koster, men implementeringen av dem koster enda mer, sier Kai Øyvind Brenden, 2. nestleder i NSF.

– Vi frykter at nasjonal godkjenning og styring av lokale prosjekter kan medføre at vinninga går opp i spinninga og at de reelle gevinstene uteblir. Involvering av pasienter og ansatte er avgjørende for å lykkes med digitaliseringen. NSF etterlyser enda mer av dette. 

– For dårlig utredet
Trond Finstad, seksjonsleder i Fagforbundet, sier de heller ikke støtter lovforslaget, av flere grunner.

– Det er for dårlig utredet, får omfattende konsekvenser for kommunene.

Han peker på at loven vil innskrenke kommunenes selvstyre og frihet til å disponere egne midler:

– Lovforslaget er ikke godt nok utredet om rettslige og økonomiske konsekvenser for kommunene. Fagforbundet mener også at det er uklokt å vedta en e-helselov før det er komet en avklaring om Akson.

Vil ha universell utforming
Blindeforbundet og Hørselshemmedes landsforening (HHL) mener det er nødvendig at e-helseloven stiller krav til universell utforming.

– Det er ikke ivaretatt gjennom eksisterende lover og forskrifter. Skal vi sikre dette, må det være krav til universell utforming også innenfor dette lovverket, påpeker Stian Innerdal, nestleder interessepolitisk avdeling i Blindeforbundet.

– Det er skuffende at lovforslaget ikke nevner dette med et ord, sier Hildegunn Fallang, interessepolitisk rådgiver i HHL.

Apotekforeningen støtter heller ikke den delen av loven som pålegger private aktører å betale for statlige løsninger, som e-reseptløsninger. 

Frykter konsekvenser av en utsettelse
Anne Kristin Vie, fagdirektør i Forbrukerrådet er for forlaget til ny e-helselov for å få opp farten på digitaliseringen.

– Vi ligger ti år bak andre land, sier hun, og frykter en utsettelse vil sette oss enda lenger tilbake.

– At ulike journalsystemer ikke snakker sammen, utgjør en fare for pasienten. Vi er bekymret for at vi ikke har større fortgang. Vi mener en ny e-helselov tydeliggjør sektorens plikt.

Lilly Ann Elvestad, generalsekretær i Funksjonshemmedes fellesorganisasjon (FFO), har fulgt e-helsearbeidet tett og lenge.

– Pasientene kjenner daglig på kroppen anglende samhandling. Det er helt nødvendig for pasienter og innbyggere at e-helseloven nå vedtas. Den stiller krav om nasjonal samhandling og utvikling, som vil gjøre tjenestene tilgjengelig for innbyggerne uavhengig av bosted og sørge for effektive og trygge pasientforløp.

For vide fullmakter
Bjørn Arild Gram, styreleder i KS, støtter behov for sterkere samhandling i helsesektoren.

– Å lovfeste dette kan være hensiktsmessig i visse sammenhenger. Men vi støtter ikke forslaget slik det foreligger. Det gir for vide fullmakter til departementet og direktoratet, som bryter med de norske tradisjonene for statsforvaltningen.

KS støtter heller ikke at kommunene skal bære kostnadene for nasjonale e-helseløsninger. Ei heller at kommunene skal kunne tvinges til å ta i bruk digitale løsninger. 

Får ikke flertall
Forslaget til ny e-helselov har fått motbør, og helseaktører er negative til forslaget. Av 76 innkomne høringssvar om e-helseloven er 49 negative, og 29 positive.

Heller ikke politisk har forslaget god oppslutning slik det ser ut i dag.

– Dette lovforslaget lager flere problemer enn det løser. Vi stiller i hovedsak spørsmål om hvorfor loven er fremmet slik den er, i det hele tatt. Det blir ikke noen e-helselov på Bent Høie. Frp stemmer den ned, sier Åshild Bruun-Gundersen, medlem i helse- og omsorgskomiteen og helsepolitisk talsperson i Frp, til Dagens Medisin.

Ap, Sv og Sp står ved standpunktene de fremmet i vår: De vil sende loven tilbake til regjeringen. Loven får dermed ikke flertall i Stortinget.