Dagens Medisin har spurt helseminister Bent Høie (H) om hvorfor den forslåtte kommunale journal- og samhandlingsløsningen Akson til 22 milliarder kroner ikke har vært sendt til, eller sendes på høring.

• Alle tiltak med «vesentlige virkninger» skal i utgangspunktet på høring, ifølge utredningsinstruksen. Formålet med instruksen er å legge et godt grunnlag for beslutninger om statlige tiltak. Instruksen skal forhindre at det sløses med skattebetalernes penger. Det er regjeringens egen instruks.

Høie svarer slik på spørsmål fra Dagens Medisin om hva som er den helt konkrete grunnen til at Akson-prosjektet ikke er sendt, eller skal sendes på høring:

– Det er lagt til grunn at kommunene har eierskapet for den felles kommunale journalløsningen. Oppgaven er foreslått lagt til et selskap hvor kommunene har majoritetseierskapet. Det vil derfor være opp til kommunene om realiseringen av felles kommunal journal er tilstrekkelig belyst når de senere skal ta stilling til å forplikte seg til å ta løsningen i bruk.

Dagens Medisins artikler om Akson og En innbygger, en journal, er samlet her

– Det er ikke naturlig at det gjennomføres en statlig høring på vegne av kommunene, svarer Høie.

Han viser forøvrig her til forslaget om å opprette et eget AS for den delen av Akson som handler om selve journalløsningen. Dette forslaget advares det mot å gjennomføre, i den eksterne kvalitetssikringen som kom før sommeren.

Videre uttaler Høie:

–  Akson er utredet i tråd med statens prosjektmodell og det har vært en bred involvering i både konseptvalgutredningen og forprosjektet. Det fremgår av det sentrale styringsdokumentet (vedlegg B, Organisering av arbeidet, Høies anm. Link her).

– Regjeringen vil ta ansvar for samhandlingsløsningen, men det vil bygge på allerede eksisterende løsninger, heter det fra statsråden.  

– Mye taler for brudd på instruksen

Førsteamanuensis ved juridisk fakultet ved Universitetet i Oslo, Jon Christian Fløysvik Nordrum, har skrevet doktorgrad om konsekvensutredning. Han mener mye taler for at dette er brudd på utredningsinstruksen.

– For det første, så holder ikke argumentet til statsråden, sier Fløysvik Nordrum til Dagens Medisin. 
Han peker på at utredningsinstruksen skal gi et best mulig beslutningsgrunnlag som tar alle relevante virkninger i betraktning.

– Konsekvenser på samfunnsnivå
– Akson er et tiltak på overordnet nivå fordi kommunene slutter seg til et felles system. Å si at det ikke er naturlig for staten å ha en høring på vegne av kommunene, holder ikke i denne sammenhengen.
– Dette er et tiltak som også får konsekvenser på samfunnsnivå langt utover den enkelte kommune. Når kommunen foretar høring, så blir det snakk om konsekvenser for den aktuelle kommunen.

– Dette prosjektet har vesentlige virkninger ved at mange kommuner slutter seg til et statlig initiativ, det er en statlig tilrettelegging for kommunalt samarbeid - med virkninger på samfunnsnivå, sier Fløysvik Nordrum.

– Hvis vi sier at vi overlater høringen til kommunene, så risikerer vi at høringsrunden blir fragmentert. Da blir det ingen naturlig plass der de store spørsmålene kan tas opp.

– Det er også slik at dette er en veldig, veldig viktig beslutning: så viktig at den har store konsekvenser nasjonalt, kommunalt og langsiktig. Da er det underlig at man ikke tar seg tid til å gjennomføre og utrede skikkelig ved å bruke vanlige prosedyrer. Man kan spørre om hva som er problemet med å gjennomføre høring på dette tidspunktet, eller tidligere. Han mener man bør tenke slik, heller enn å tenke enten/eller.

– Når det oppstår veldig mye kritikk for at man ikke gjennomfører høring, så er det ofte et uttrykk for en sak skulle vært på høring. Det er uheldig at det er slik, for da blir det bråk om prosessen, og ikke saken. Statsråden har alt å tjene på at diskusjonen handler om saken, og ikke prosessen, sier Fløysvik Nordrum.

– Mye taler for at dette er et vesentlig tiltak slik utredningsinstruksen sier. Og mye taler for at dette er brudd på instruksen, eller for at man kommer til å bryte den dersom man ikke tilrettelegger for en høring, sier han.

Sendte bekymringsmelding om manglende høring

Torbjørn Nystadnes er pensjonert seniorrådgiver i seksjon normering standarder, Direktoratet for e-helse.
Han sendte i sommer en bekymringsmelding til Helse -og omsorgsdepartementet der han tar opp manglende høring. Nystadnes svarer i brevet til HOD at han er overrasket over departementets holdning til høring. Han viser til utredningsinstruksens innledning:

«Det å involvere alle som berøres av tiltaket, og å samordne synspunkter fra berørte myndigheter er sentralt for å sørge for god kvalitet på utredningen. At berørte parter får mulighet til å fremme sine synspunkter og gi innspill til utredningen, er viktig for å ivareta demokratiske rettigheter når offentlig politikk utformes. Hvor grundig og omfattende høringsprosess det blir lagt opp til, bør stå i et rimelig forhold til hvor omfattende tiltaket er».

–  Mens den vanlige oppfatningen er at en godt gjennomført høringsprosess bidrar til god kvalitet, sitter jeg igjen med det inntrykk at departementet frykter det i en høring kan komme opp forhold som det må tas hensyn til og som går på tvers av departementets egne synspunkter, skriver Nystadnes i sitt svar til departementet, der han også følger opp med flere spørsmål.