Nå tar sykehusene egne grep for å realisere regjeringens IKT-visjon

– Nå slipper vi å forstyrre sykehuslegen i en travel hverdag, konstaterer overlege ved legevakten i Oslo, Svein Eirik Ruud.

Ved Oslo legevakt kan seksjonsoverlegen og kollegene nå slå direkte opp i pasientenes journaldokumenter fra sykehuset. Tidligere måtte de ringe den aktuelle legen på sykehuset, fordi de ikke har tilgang til annen pasientinformasjon enn det som er dokumentert fra tidligere besøk ved legevakten.

I Helse Sør-Østs dokumentdelingsprosjekt har helsepersonell på legevakten nå lesetilgang til bakgrunnsinformasjon som epikriser, sammenfatninger og røntgensvar fra journalsystemet til Oslo universitetssykehus (OUS).

Via kjernejournal
– Et nylig tilfelle var en eldre pasient som kom til legevakten med funksjonssvikt-utfordringer over tid. Ved å gå inn i journaldokumentene fra sykehuset i kjernejournal, fant behandlende lege ut at pasienten nylig hadde vært innlagt i sykehus for samme problemstilling – og at det ikke var noe spesielt ny-tilkommet, forteller Ruud.

– Slik informasjon gir oss for eksempel god hjelp til å vurdere om man skal legge pasienten på kommunal akutt døgnenhet (KAD), eller eventuelt sende vedkommende hjem for videre oppfølging av fastlege og bydel, tilføyer han.

Digital visjon
De regionale helseforetakene har for lengst startet arbeidet med å virkeliggjøre visjonen fra stortingsmeldingen «Én innbygger – én journal», som kom i 2012. Den skulle løse problemet med at helsevesenet besto av mange små systemer som virket hver for seg, og som ikke snakket sammen.

Direktoratet for e-helse fikk etter hvert ansvar for å løse problemet.

I mange måneder har direktoratet imidlertid hatt det travelt med å svare på omfattende kritikk mot både måten de jobber på, den planlagte journalløsningen Akson – og hvordan de bruker innleide konsulenter på i e-helsearbeidet. Direktøren, Christine Bergland, orket ikke mer kritikk. Hun kunngjorde nylig at hun slutter.

Nå er sjefene for IKT i helseregionene - som forresten har vært samstemt i sin kritikk av Akson-prosjektet – godt i gang med å bygge videre på IT-visjonen. Alle legger de trykk på at de gjør jobben «steg for steg».

Dokumentdelingen som Helse Sør-Øst startet med i begynnelsen av november, er IKT-direktør Rune Simensen og administrerende direktør Cathrine Lofthus særs fornøyd med.

– Dette skjer mens vi venter på omdiskuterte Akson. Dere er likevel i gang?

– Det er riktig at det er mange positive initiativer på gang nå: Vårt prosjekt med dokumentdeling har akkurat gått «på lufta», sier Lofthus.

– Vårt arbeid med dokumentdeling er et viktig steg på veien i det arbeidet som nå kalles «helhetlig samhandling». Vi, som alle andre, anerkjenner behovet for en god journalløsning i kommunene. Får de en felles journal gjennom Akson, så gir det færre samhandlingspunkter opp mot kjernejournal. Det blir lettere å få systemene til å fungere sammen. Det fine nå er at vi greier å dele opp og høste gevinster underveis. Det er veldig mange helsepersonell der ute som vil se resultater nå, fastslår Simensen.

Elefanten
Mye av kritikken mot Akson dreier seg om at det er for svært. Å «dele opp elefanten» har vært det repeterende rådet fra IT-fagmiljøene og forskere.

– Også Helse Sør-Øst legger trykk på å «dele opp»; er dette nøkkelen for å lykkes?

– Ja, det som er innretningen nå, når det kommer til samhandling, er nettopp å dele opp arbeidet i flere trinn, sier Simensen.

– Andre viktige samhandlingsfunksjoner det jobbes med nå, foruten dokumentdeling, er pasientens legemiddelliste og kritisk informasjon om pasienten. Deretter kommer digital hjemme-oppfølging. Vi opplever stor enighet i sektoren om en trinnvis inndeling av samhandlingsutfordringene, legger han til.

Flere skal dele
– Du Simensen har uttalt at vi skylder innbyggerne løsninger så raskt som mulig. Nå viser dere at det er mulig å gjøre det raskere enn det som direktoratet planlegger?

– Nå deler vi info fra våre sykehus. Så bør jo fastleger, legevakt og KAD dele tilbake også. Da er det kommunene som må si noe om ryddejobben på sin side. Det er klart; dersom du teller antallet kommuner versus antallet sykehus i Norge, blir det veldig mange løsninger på den andre siden, som skal sende informasjon inn i kjernejournalen. Noe av dette adresserer Akson. Men nå er det vi (sykehusene, journ.anm.) som deler informasjon ut. Og vi vet at leger og sykepleiere ved våre sykehus ønsker at fastlegene skal dele også, sier Lofthus.

– Vi i spesialisthelsetjenesten har et tidsperspektiv på 2022 når det kommer til å dele på tvers av spesialisthelsetjenesten. Vi har ikke kontroll på kommune- og primærhelsesiden. Tiden det vil ta før alle aktører deler, er veldig avhengig av kommunesiden spesielt, sier Simensen.

Kjernejournal
Dokumentdelingen i Helse Sør-Øst omfatter også sykehusene Lovisenberg og Diakonhjemmet, sykehus som ikke bruker Sykehuspartner, som er Helse Sør-Østs eget IT-selskap. 

– Det handler om hvor mange av våre sykehus som kobles på – og mengden dokumenter, som er et viktig aspekt. For vi må passe på at helsepersonell får den informasjonen de trenger, basert på det behovet de faktisk har.

Kjernejournal har ikke vært brukt så mye som man skulle «ønske, håpe og tro», viser Lofthus til. Men hun tror bruken vil øke markant nå:

– Å slippe å ringe til OUS eller andre, å slippe faks, men å klikke seg inn på kjernejournalen og finne informasjonen der er en fremtidsrettet måte å få tak i informasjonen på.

21 millioner
Samarbeidet med Helse Nord, Helse Midt-Norge og Helse Vest har de siste årene vært tettere enn før, framholder de.

– Nå gjennomfører vi dokumentdeling, og der er Helse Nord rett i hælene på oss og gjør det samme – og så leder Helse Vest an arbeidet med pasientens legemiddelliste. Sånn sett har vi brukt ressursene bra, og stykket det opp i håndterbare prosjekter. Det betyr at vi reduserer risiko og kompleksitet.

Alle IKT-direktørene i regionene som Dagens Medisin snakker med, trekker forøvrig frem at Direktoratet for e-helse og Norsk helsenett er inne i prosjektene sammen med dem, og at de mener de gjør en god jobb.

Til nå har prosjektet med å koble løsningen på sykehusene, kostet 21 millioner kroner. I tillegg kommer kostnadene som Direktoratet for e-helse og Norsk helsenett har hatt på sin side i videreutviklingen av kjernejournalløsningen som er omtrent i den samme størrelsesordenen, opplyser Lofthus.

Vest: Pasientens legemiddelliste
I Helse Vest har IKT-direktør Erik M. Hansen fullt fokus på pasientens legemiddelliste, som foretas i nært samarbeid med Direktoratet for e-helse og Norsk helsenett.

– Det viktigste med vårt bidrag er å kombinere utprøving med utvikling i flere steg. Dette vil gi oss erfaringer, innsikt og kunnskap. Legene i sykehusene, fastlegene og kommunene vil være med å teste dette ut. Det er helt i tråd med prioriteringene vi har pekt på over tid. Vi er tilfredse med at vi sammen har blitt enige om at en slik utprøving er viktig, sier Hansen.

Pasientens legemiddelliste har vært etterlyst i mange år. Av regjeringen selv er den omtalt som et av de viktigste pasientsikkerhetstiltakene vi kan ha. Blant annet har Direktoratet for e-helse ikke kunnet love at pasientens legemiddelliste er på plass før om flere år, kanskje ti år.

– Hvorfor har man ikke begynt med dette før nå, tenker du?

– Det ene er at det ikke har vært prioritert høyt nok tidligere. Det andre er at man har latt det perfekte bli det godes fiende: Det er gjort for komplekst i den hensikt å dekke alle tenkelige behov. Dette i stedet for å starte med noe som forbedrer dagens krevende situasjon, for så å være grunnlag for videre forbedringer, sier Hansen.
– Det er et stykke igjen før vi løser alle problemer. Derfor må vi gradvis bidra til å bedre pasientsikkerheten, og til å redusere arbeidet med registrering av legemiddeloversikt ved overføring av pasienter i helse- og omsorgssektoren. Det er ikke godt å si når løsningen er komplett og ferdig.

– Konkurrerer ikke om Akson
I Helse Nord har pasienter i nær fire år hatt digital tilgang til sykehusjournal og logg, via helsenorge.no. RHF-et vil også lansere dokumentdeling etter samme mønster som Helse Sør-Øst, før jul.

IKT-sjef Bjørn Nilsen understreker at det de gjør, ikke er i konkurranse med Akson, men å støtte nasjonale mål og strategier.

– Vi utfører teknologiutvikling i sektoren for å bedre pasientforløp, fastslår han

Om ett til to år vil et sykehus i nord og sør kunne utveksle dokumenter. I dag må en sykehuslege ringe en annen for å for å få informasjon om pasientens behandling ved et annet sykehus. Det er en stor pasientflyt sørover i landet, og det er viktig at spesialister i sør har tilgang til informasjonen: Fremover vil Helse Nord gjøre pasientens behandlingsplan tilgjengelig på helsenorge.no, forutsatt at det kommer regional og nasjonal finansiering.

– Vi vil ha mer og mer digital informasjon som kan utveksles. Her bygger vi stein på stein for å bedre samhandlingen. Vi ønsker også å kunne utveksle essensiell helseinformasjon over landegrensene. I nord utveksler vi pasienter med både Sverige og Finland, og det er mange nordmenn som bor i Spania, for eksempel.

Helse Nord jobber også med digitale pasientskjema, der pasienten skal svare på spørsmål om egen tilstand. Målet er å avdekke, og få større grep om kontroller som er unødvendige.

– Dette jobber vi videre med i 2021, sier Nilsen, som understreker at de er opptatt av å sikre at pasientens samtykke og personvern ivaretas godt.

Helse-Midt: Helseplattformen
I Helse Midt-Norge er det Helseplattformen som skal bli en felles journalløsning for hele regionen på alle nivåer i helse. Amerikanske Epic leverer systemet, og det skulle egentlig prøves ut fra neste år. Dette er forsinket med et halvt år. Systemene som utvikles i de tre andre regionene, er tenkt å skulle «snakke» med Helseplattformen i fremtiden.