Bildet er tatt da helseministeren åpnet Direktoratet for e-helse i 2016, til sprutende konfetti. Siden den gang har konsulentutgiftene til direktoratet økt hvert år, og utgjør en tredel av av de offentlige bevilgningene som direktoratet har fått. Foto: Vidar Sandnes

Mener kjøp av konsulentbistand er fornuftig

Helseminister Bent Høie (H) mener at kjøp av konsulentbistand til den aktuelle typen prosjekter som Direktoratet for e-helse foretar, er fornuftig.

Denne artikkelen er mer enn fire år gammel.

Samtidig sier han at han tar grep for å sikre at oppgavene løses på en mest mulig effektiv måte av de riktige aktørene.

I opposisjon var Høie en hard kritiker av konsulentbruk i det offentlige.
Les mer: Brukte 1,2 milliarder til konsulenter

På spørsmål til helseministeren om hva han tenker om konsulentutgiftene til Direktoratet for e-helse, svarer han slik:

– Regjeringen har høye ambisjoner for digitalisering i helse- og omsorgssektoren. Da vi etablerte Direktoratet for e-helse, var det for å bygge opp en kompetent fast organisasjon i samsvar med regjeringens ambisjoner på dette området. Skulle vi ha innfridd ambisjonene uten etablering av direktoratet, hadde konsulentbruken vært betydelig høyere og risikoen for å miste styringen på prosjektene større.

Han viser til de nasjonale prosjektene som direktoratet er i gang med: Helsedataprogrammet med helseanalyseplattformen, modernisert folkeregister for helsesektoren, Akson og Program kodeverk og terminologi.

– Med så mange parallelle prosjekter blir også bruken av konsulenter stor for en begrenset periode. Dette gir oss økt fleksibilitet og handlingsrom, og det reduserer risikoen for overtallighet når oppgavene er utført, heter det i en epost fra Høie til Dagens Medisin.

– I opposisjon var du sterkt kritisk til konsulentbruk i det offentlige, er du fortsatt det?

– For meg er det viktig å bruke felles ressurser mest mulig effektivt. Utviklingsprosjekter har en begrenset levetid, og da er det mer fornuftig å kjøpe konsulenttjenester for denne typen utviklingsoppgaver.

Snurpe pengesekken?
IKT Norges Fredrik Syversen sier i et intervju med Dagens Medisin at departementet har signalisert at de skal bevilge mindre penger til direktoratet; at de har sagt at man skal «snurpe igjen pengesekken».

– Fredrik Syversen i IKT Norge sier dere har signalisert at dere skal «snurpe pengesekken» til direktoratet?

– Budsjettet for 2020 inneholder et betydelig løft på 373 millioner kroner til den nasjonale e-helseutviklingen. Dermed er det betydelig færre konsulenter i direktoratet nå. Jeg vil ikke si at vi skal «snurpe igjen pengesekken», svarer Høie.
–Men jeg tar grep for å sikre at oppgavene løses på en mest mulig effektiv måte av de riktige aktørene. Høie viser videre til at ansvaret for de nasjonale e-helseløsningene fra 1 januar er overført til Norsk Helsenett SF.

– Forslaget til ny e-helselov som nettopp har vært på høring, vil også bidra til å tydeliggjøre aktørenes rolle og ansvar i det nasjonale e-helsearbeidet, viser statsråden også til.

Powered by Labrador CMS