• Dagens Medisins artikler om Akson og En innbygger en journal er samlet her.

Direktoratet for e-helse har tidligere sagt at Akson, som er beregnet å være ferdig om ti år, vil koste om lag 11 milliarder kroner.

Nå kommer det frem at de samlede kostnadene for å innføre løsningen vil overstige 22 milliarder kroner.

En samfunnsøkonomisk analyse som Dagens Medisin har fått innsyn i, tilhører egentlig Akson-rapporten «Sentralt styringsdokument», som kom i mars.

Les også: Debatten raser om omstridt IT-prosjekt

Men Direktoratet for e-helse publiserte ikke denne analysen sammen med rapporten. Dette gjelder også flere andre vedlegg.

«Endrings- og omstillingskostnader»
I analysen opplyses det om at endrings- og omstillingskostnader, som kommer i tillegg, beregnes til nær 10,9 milliarder.
Ettersom investeringskostnadene beregnes til over 5,8 milliarder, og drifts- og forvaltningskostnader til over 5, 2 milliarder – er den samlede kostnaden altså beregnet til over 22 milliarder kroner.
 
Såkalte endrings- og omstillingskostnader dreier seg blant annet om hva det koster at ansatte i helsetjenesten ser færre pasienter på grunn av økt stressnivå ved innføring av nye IT-system. Dette har man for eksempel sett fra Danmark, ved innføring av Sundhedsplatformen. (Les mer om dette nederst i saken).

Samfunnsøkonomisk lønnsomt først i 2037
I den samme analysen estimerer Direktoratet for e-helse at nytten av den felles journal- og samhandlingsløsningen vil utgjøre opp mot 25 milliarder – om lag tre milliarder mer enn kostnadene.

Det vil imidlertid ta tid før man kan høste gevinstene: Ifølge analysen er det beregnet at det er først i 2037 at gevinsten kan være like høy som kostnaden. 
På spørsmål til Direktoratet for e-helse om hvordan de ser på kostnadene estimert i analysen, samt tidsperspektivet, svarer direktør Christine Bergland dette:
– Dette er store summer, men også Norges største løft for pasientsikkerheten, som vi vet er for dårlig. Når du refererer til tallet 22 milliarder så er dette et tall som er nåverdijustert og inkluderer investeringskostnader, omstillingskostnader og drift- og forvaltningskostnader. At det er nåverdijustert vil si at det er dagens verdi av de fremtidige årlige kostnadene frem til 2040.

Bergland viser til at samlet så er nytten er estimert til 25 milliarder kroner.

– Det gir en positiv netto nåverdi på 2,9 milliarder kroner. I tillegg er det en rekke betydelige ikke-prissatte virkninger, som bedre helse og spart tid for innbygger og bedre styringsdata for kommunene til bruk i arbeid med kvalitet og pasientsikkerhet, sier hun.
–  Både innbyggere, helsepersonell og ikke minst kommunene selv ønsker en felles journalløsning og løsning for bedre samhandling med sykehusene, sier Bergland.

I analysen kommer det også frem at kostnadene vil løpe frem til 2037.
–  Det er helt vanlig i samfunnsøkonomiske analyser at det tar en del år før gevinstene kommer, sier Bergland.

–  Mange av kostnadene kommer naturlig nok tidligere enn nyttevirkningene, og dette fører til at tiltaket (Akson, journ.anm) har en negativ årlig nettoverdi de første årene. Det tar tid å anskaffe, etablere og innføre en felles journalløsning for 291 kommuner. Hver kommune som tar i bruk journalløsningen vil imidlertid kunne hente ut gevinster raskt etter innføring, lover hun.
Bergland kommenterer videre at fordi det er gjort store investeringer i oppstarten så vil det likevel ta tid før det er hentet ut gevinster som veier opp for alle disse kostnadene.
–  Derfor har ikke Akson positiv nettonåverdi før i 2037, sier Bergland.

Det understrekes i analysen at det hersker usikkerhet ved estimatene.

I januar forklarte Direktoratet for e-helse kostnadene ved Akson slik, i et innlegg i Dagens Medisin:
–   Summen på 11 milliarder er et samfunnsøkonomisk estimat av hele Akson-tiltaket, som omfatter både innføring og løsninger for samhandling mellom kommune og spesialist, i tillegg til å innføre en kommunal pasientjournalløsning, ifølge Direktoratets Karl Vestli.

Dette er Akson

• Direktoratet for e-helse anbefaler en nasjonal journal- og samhandlingsløsning for kommuner: Akson.
  
• Flere aktører retter knallhard kritikk mot planene, fordi de mener det blir for svært, for dyrt og utdatert.
  
• Arbeidet med Én innbygger, en journal, har pågått i nær sju år, og startet med stortingsmeldingen Meld. St. 9 (2012-2013) «Én innbygger – én journal»  som satte mål for IKT-utviklingen i helse-Norge.
  
• Siden den gang har Helse Midt-Norge satt i gang sitt eget prosjekt, Helseplattformen.
  
• Samtidig videreutvikler Helse Nord, Helse Sør-Øst og Helse Vest sine egne journalløsninger.
  
• Ettersom Akson er tenkt å skulle finansieres som et spleiselag mellom staten og kommunene, vil staten bare finansiere sin andel dersom et tilstrekkelig antall kommuner (i innbyggertall) signerer.
  
• Minst halvparten av kommunene (i innbyggertall) utenfor Helse Midt, må signere en intensjonserklæring innen 1.juli, er kravet fra Helse -og omsorgsdepartementet

Helse Midt-Norge har sitt eget journalprosjekt – Helseplattformen – som også inkluderer kommunene, og de omfattes derfor ikke av Akson-prosjektet.  

Mer om omstillings – og endringskostnadene:

I analysen heter det blant annet:

– Innføring av felles kommunal journalløsning og samhandlingsløsninger vil medføre en stor omstilling for helsepersonell som skal bruke dem. De ansatte i kommunal helse- og omsorgstjeneste vil derfor kunne oppleve økt stressnivå og redusert produktivitet i innføringsfasen. Basert på dette er det estimert en samfunnsøkonomisk kostnad knyttet til endring og omstilling. Totalt er endrings- og omstillingskostnader som følger av tiltaket estimert til 10,9 milliarder kroner i nåverdi.

Behanldet færre pasienter
Det vises også til den danske Rigsrevisjonens rapport om Sundhedsplatformen: Den viser at umiddelbart etter innføring av det nye journalsystemet ved sykehusene i region Hovedstaden og region Sjælland sank antall pasienter man behandlet med 34-37 prosent.