Direktoratet for e-helse får en oppstrammer

Nylig ble saken om Riksrevisjonens funn og kritikk av arbeidet med Én innbygger - én journal og anskaffelse av konsulenttjenester i Direktoratet for e-helse, behandlet i Stortinget.

I sin innstilling til saken stilte flertallet av helse- og omsorgskomiteen seg bak Riksrevisjonens funn og kritikk og mente disse var styrket gjennom høring i saken, som ble gjennomført i mars.

Direktoratet for e-helse har tidligere uttalt at direktoratet tar kritikken på alvor.

IKT Norge mener det de karakteriserer som slakt av direktoratet må følges opp, og ønsker en fullstendig, ekstern gjennomgang av direktoratet.

Dagens Medisin har stilt Helse- og omsorgsdepartementet flere spørsmål om departementets rolle i saken. Statssekretær Ellen Rønning-Arnesen har svart skriftlig i en e-post.

Her kan du lese om Riksrevisjonens rapporter og kritikk

Her kan du lese Dagens Medisins saker om Akson og Én innbygger - én journal

– Denne regjeringen strammer opp både etatsstyring av direktoratet og tildelingsbrevet. Der ligger det tydelige styringssignaler om konsulentbruk. Stortinget har blant annet tatt opp at det må være en tydelig avklaring av roller og ansvar mellom stat og kommune, og bedt oss om å følge arbeidet tett. Vi vil komme tilbake til Stortinget med en oppdatering av status og framdrift i statsbudsjettet for 2023. Felles kommunal journal gjennomføres nå i en kommunal styringslinje, skriver Ellen Rønning-Arnesen i e-post til Dagens Medisin.

Statssekretæren viser til det kommunale sørge-for ansvaret og at kommunenes ansvar for å sikre forsvarlige journalløsninger, tilsier en slik organisering av ansvaret.

– Vi skal støtte opp om kommunesektorens arbeid med bedre journalløsninger. For staten er det viktig med en tydelig avklaring av roller og ansvar for det videre arbeidet.

Hun viser også til at oppfølging av Riksrevisjonens undersøkelse er fulgt opp fra departementets side gjennom styringsdialogen med direktoratet både i 2021 og 2022.

Departementet har bedt direktoratet om å redegjøre særskilt for oppfølgingen av rapporten, skriver statssekretæren.

– Og framdrift og status er fulgt opp som fast sak på etatsstyringsmøtene med direktoratet.

– Vil departementet gjennomgå egen rolle i arbeidet med Én innbygger – én journal?

– Riksrevisjonens anbefalinger er fulgt opp fra departementets og direktoratets side. Vi strammet opp tildelingsbrevet til direktoratet for 2022 om at oppfølgingen av Riksrevisjonens anbefalinger skal ha høy prioritet.

Legger om for å ta ansvar?

– Riksrevisjonen konkluderte med at Helse- og omsorgsdepartementet ikke har ivaretatt sitt ansvar for oppfølging, kvalitetssikring og rapportering av arbeidet med Én innbygger – én journal på en god måte. Hva sier departementet til det, og hva gjøres for sikre at departementet tar et slikt ansvar i fremtiden?

– Vi mener det er behov for å legge om til en mer stegvis utvikling av digitale løsninger der gevinster og nytte realiseres raskere. Det skal synes for pasienter og helsepersonell hva vi bruker pengene på. Pasientens legemiddelliste, kjernejournal og dokumentdeling er eksempler her. Vi må forbedre samhandlingen og funksjonalitet skritt for skritt, og bygge videre på de gode nasjonale løsningene vi allerede har etablert. Slik kan vi få gevinster for helsepersonell og pasienter raskere.

Hun viser videre til at arbeidet med Én innbygger – én journal har vært gjenstand for flere faser med tilhørende beslutningspunkter, og at det har vært rapportert til Stortinget jevnlig.

– Akson har vært gjenstand for både KS1 og KS2. Det er også stilt krav om at det oppdaterte styringsdokumentet for felles kommunal journal skal kvalitetssikres eksternt.

Viser til instruks

Stortingets kontroll- og konstitusjonskomité i sin innstilling i saken at det er den enkelte virksomhets ansvar å ha systemer og rutiner for intern kontroll for å utøve forvaltningsmyndighet og utføre sine oppgaver på en forsvarlig måte. Kontroll- og konstitusjonskomiteen viser i sin innstilling i saken til at et overordnet departement skal ivareta at et underliggende direktorat har slik internkontroll.

– Hvorfor har ikke departementet tatt det ansvaret, og hva gjør departementet for å sikre dette i fremtiden?

– Vi legger til grunn at direktoratet gjennomfører sine oppgaver på en forsvarlig måte, og departementet er i hovedinstruksen tydelig på at direktoratet skal ha en effektiv internkontroll som er tilpasset risiko, vesentlighet og egenart.

– Fredrik Syversen i IKT Norge uttaler til Dagens Medisin at man bør se på om det er mulig med måloppnåelse slik direktoratet er organisert i dag, eller om oppgaver kan løses bedre ved omorganisering. Vil departementet gjennomføre egen analyse og foreta gjennomgang av hvordan direktoratet for e-helse er organisert med tanke på måloppnåelse?

– Vi vurderer måloppnåelsen jevnlig, slik vi gjør med alle våre underliggende etater, skriver Rønning-Arnesen.