Dette sier forskning om offentlige IT-prosjekter

Dette er blant funnene i Magne Jørgensens forskning. Jørgensen er professor ved Oslo Met og Universitetet i Oslo, og fikk i 2015 i oppdrag fra Kommunal- og moderniseringsdepartementet å oppsummere forskningsbasert kunnskap og evidensbaserte tiltak i offentlige IKT-prosjekter. 
Jørgensen er sjefsforsker ved det uavhengige forskningsinstituttet Simula, som forsker på IKT, data og kommunikasjon.

Rapporten konkluderer med at selv om mye går bra når det gjelder offentlige IKT-prosjekter, så er det en ikke ubetydelig andel av IKT-prosjektene som leverer ingen eller mye mindre nytte enn planlagt og har store budsjettoverskridelser.

De største IKT-prosjektene synes å være overrepresentert blant de som mislykkes, ifølge forskningsoppsummeringen:

– Svært store prosjekter, særlig de over 100 millioner kroner, ser ut til å mislykkes to til tre ganger hyppigere enn middels store og små IKT-prosjekter. En ti-dobling av størrelse gir i gjennomsnitt en dobling i risiko for å mislykkes. Mange store IKT-prosjekter inkluderer for mange mål og endringsønsker i det samme prosjektet, det vil si at de er overambisiøse og mislykkes fordi prosjektet og eller leveransene blir for komplekse.
Les mer: Debatten raser om omstridt IT-prosjekt

Til Dagens Medisin sier Jørgensen at funnene står seg i dag, og at senere forskning støtter rapportens funn.
Den kommunale løsningen som Direktoratet for e-helse skal lage, får kritikk for å være for stort og for dyrt. Det er så langt beregnet å koste 11 milliarder kroner. Jørgensen sier han ikke har inngående kjennskap til Aksjon-prosjektet.

– Men et så stort prosjekt og investering har en grunnleggende stor risiko. Med mange aktører og grensesnitt vil det typisk være utfordrende å styre og vanskelig å få ut gevinstene.

– Det er egentlig ikke beløpet i seg selv som er det viktige, men hvorvidt man klarer å få et stort prosjekt til å bestå av håndterbare leveranser, og å få realisert nytte tidlig og hyppig underveis i prosjektet, som man kan få feedback på, og lære av. Dette kan være vanskelig, noe som ble illustrert godt i England og NHS, hvor man lagde et system som aktørene ikke ønsket seg  - og etter hvert mistet man kontrollen på prosjektet.
–  Så i denne kjempeinvesteringen gjelder det å ha hyppige leveranser underveis. Det handler om å lage de store investeringene så små som mulige. Jeg håper de klarer å gjøre et stort prosjekt lite. Mye av utfordringen ligger her, sier Jørgensen.

- Rom for ganske store endringer
– Ettersom de er i forprosjektfasen ennå, er det rom for ganske store endringer. Men i utgangspunktet, selv med en oppdeling av prosjektet, så er dette så stort at det innebærer en stor risiko og man må gjøre det man kan for å redusere den. 

– Det vil trolig også være helt avgjørende at man lykkes med å standardisere prosesser og informasjon på tvers av kommunene. 
– Oppskriften på et IKT-prosjekt basert på hyllevare som kommer ut av kontroll er at alle aktørene skal ha det på sin måte – skreddersøm. Det er å håpe at viljen til å tilpasse prosesser og data et nytt system er stor i kommunene, sier Jørgensen til Dagens Medisin.

Jørgensens forskning peker også på andre markante årsaker til at slike prosjekter feiler, deriblant manglende nyttestyring – oppnåelse av forretnings, organisasjons, eller samfunnsmessige gevinster – gjennom hele prosjektet. Prosjekter som ikke fokuserer på dette, og som mangler klare roller og ansvar for dette mislykkes oftere med å levere nyttige løsninger.

–  Må tilrettelegge for forskning underveis

Stein Olav Skrøvseth er senterleder ved Nasjonalt senter for e-helseforskning, og har fulgt debatten om Akson.

Han understreker at dette avhenger veldig av hvilken kontekst man setter debatten i.

–  Det er ikke bare å ta en erfaring fra Storbritannia eller Danmark og overføre dette til norske forhold.

–  Det vi kan si, er at mye av debatten går rundt det om man skal anskaffe en stor løsning, altså et suite-system - som typisk er én leverandør som leverer ett stort system - eller en mer åpen plattform. Sistnevnte gjør det enklere for andre å bli med.

–  Det er ikke slik at vi har entydig forskning med to streker under svaret. Men det er indikasjoner på at åpne plattformer gir mer grunn til optimisme. Åpne plattformer i for eksempel et prosjekt som Akson vil bety at det åpnes for flere små løsninger.

– Vi vet også at de store journalløsningene vil kreve veldig mye lokal tilpasning. Det er veldig forskjellige behov ute i kommunene, sir Skrøvseth.

–  En åpen plattform vil også gi større muligheter for en sunn konkurranse i et marked. Det er også er sterkt ønske fra regjeringen, viser han til.

– Det er et viktig poeng at de lokale behovene er så ulike. Forskningen er helt klar på at om man ikke tar lokale tilpasninger på alvor – og tar med både pasienter og helsepersonell, som er brukerne av systemet, med på dette, så er det stor sjanse for å mislykkes.

–  Med en så stor investering så må man sikre at dette skjer kunnskapsbasert og man må i så stor grad som mulig tilrettelegge for forskning underveis slik at vi kan følge dette med god metodikk og se hvordan det går.
– Nettopp av den grunn at det er snakk om så mye penger, så må vi ha kunnskapen med, sier Skrøvseth.