Brukte 1,2 milliarder til konsulenter

Dette viser tall som Dagens Medisin har fått innsyn i fra Direktoratet for e-helse.

I samme periode har direktoratet fått bevilget nær tre milliarder kroner fra Helse- og omsorgsdepartementet (HOD).

Utgiftene til konsulenter, 1,2 milliarder, utgjør dermed over en tredel av de offentlige bevilgingene direktoratet har fått.

Det hører med til historien at direktoratet også har inntekter på over én milliard kroner i perioden. Disse inntektene kommer fra andre offentlige aktører, som helseforetak.

– Bevisst strategi
Til sammenligning er verdien på kontrakten som Helseplattformen i Helse Midt-Norge har inngått med et amerikansk selskap for å få en felles journal i regionen, verdt 1,2 milliarder kroner, inkludert lisenser, leverandørens tjenester og ti års vedlikehold.

Direktoratet for e-helse legger ikke skjul på at konsulentbruk er en bevisst strategi fordi det gir økt fleksibilitet.

Ifølge Karl Vestli, divisjonsdirektør for strategi og portefølje i direktoratet, er det mange grunner til at de er avhengig av konsulenter, som kompetanse, varierende oppdragsmengde og fleksibilitet på ressurssiden.

– Vi er ansvarlig for store programmer. At vi skal ansette alle de ressursene som er nødvendig, er ikke realistisk. Ser man på timeprisen for en konsulent, ligger en fullkostansatt i staten lavere. Det skulle bare mangle om en fullkostansatt i staten lå høyere i pris, da hadde noe vært galt, sier Vestli til Dagens Medisin.

Visjon: Én innbygger – én journal
Direktoratet ble opprettet i 2016 for å virkeliggjøre visjonen om «Én innbygger – én journal». Målet var sterkere styring og bedre kontroll på IKT-organiseringen i helsesektoren. Fra 1.januar i år ble de nasjonale e-helseløsningene; e-resept, kjernejournal, grunndata og helsenorge.no, overført fra direktoratet til Norsk Helsenett, riktignok ett år forsinket.
Les også: IKT-Norge: Frykter pengene går til å skrive rapporter
Målet med oppdelingen er «å nå helsepolitiske mål om bedre kvalitet, økt pasientsikkerhet og effektiv ressursbruk», ifølge direktoratet selv.
– Hva bruker dere konsulentene til?

– For eksempel i et digitaliseringsprosjekt som Akson (felles digital løsning og journal for alle kommunene i Norge, red. anm), viser Vestli til. 

– Den starter med en politisk ambisjon om en bedre helsehverdag. Dette må først utredes, og vi må finne behovene. Da setter vi sammen et team av eksterne og interne folk. Og i Akson er det anslagsvis fra 60 til 70 prosent ansatte, og 30 til 40 prosent innleide konsulenter.

Balanse
– Etter at behovet er bekreftet, går vi inn i konseptfasen som skal gi svar på hva vi kan gjøre for å adressere behovet og se på hvilke alternativer vi har. Deretter ser vi på teknologi, der vi har arkitekter som vurderer hvordan konseptet skal realiseres. Så går vi nærmere inn i en gjennomføringsstrategi hvor vi ser på hvem som skal eie og drifte løsningen, og så videre. Deretter er det anskaffelse.

– På sikt skal løsningen også driftes og forvaltes. I alle faser vurderer vi hvilke typer ressurser og kompetanse man skal bruke.

– Vi må finne en balanse – vi skal samtidig bruke markedet og støtte opp under næringen. Da tenker kanskje mange at dette vil være den lille «start up»-en på Fagernes. Slike skal vi også støtte. Men i den kjeden vi jobber i, treffer vi mange ulike næringer, både store og små teknologibedrifter – og store og små konsulentselskaper med ulik kompetanse.

– Uansvarlig uten konsulenter

– Siden 2016 er konsulentutgiftene på over én milliard. Hvor mye er det i denne sammenhengen?

– Vi er et nytt digitaliseringsdirektorat som er satt til en oppgave som dekker mange ulike fagområder, og hvor kompetansen og utviklingen endrer seg mye. Vi driver utvikling på et nytt fagfelt innen helse, og behov og kompetanse endrer seg.

– Er det mulig å gjøre samme jobben uten å leie inn konsulenter?

– Nei. Det ville ha vært uansvarlig når det kommer til kompetanse, og vi ville ha hatt en bemanning vi ikke kunne forsvare. Vi ville ha brukt ekstremt mye tid på rekruttering og å bygge kompetanse. Det er dette vi kjøper.

– Slik vi opplever det, gjør vi det både fordi vi må, og fordi det gir det beste resultatet.

Stadig nye oppgaver
– Departementet gir oss stadig nye oppgaver, og det kommer en e-helselov som, hvis den blir vedtatt, gir oss flere oppgaver. Vi prøver å ha samme fordeling av konsulenter og ansatte som i Akson, av mange grunner.

– Konsulenter bidrar også til at vi bygger egen kompetanse, sier Vestli.

Konsulentutgiftene har økt fra år til år fra drøyt 196 millioner i 2016 til over 433 millioner i 2019.

Dette skyldes at direktoratet opplever at de har behov for mer penger til felles løsninger, ifølge Vestli:

– Vi opplever at vi trenger å få finansiert opp flere fellesløsninger, og da trenger vi kompetanse. Vi har en ambisjon om å fortsette med en miks av eksterne og interne folk. Strategien vår sier at det i størst mulig grad skal være ansatte som har de største strategiske rollene.

• Direktoratet for e-helse brukte 1 222 136 998 kroner på konsulenter i perioden 2016–2019
• Bevilginger fra Helse- og omsorgsdepartementet (HOD) 2016–2019 var 2 929 624 000 kroner. 
• Inntektene (det ligger inntektskrav i tildelingsbrevene) var 1 097 949 000 kroner i perioden.
• I tillegg har direktoratet såkalte belastningsfullmakter på vegne av andre etater. Kilde: HOD/E-helsedir.