Berglands resultater – og ettermæle

I PRESSEMELDINGEN fra Direktoratet for e-helse fredag forteller Christine Bergland at hun har sagt opp sin stilling og slutter som direktør i Direktoratet for e-helse.

– Tiden er moden for å overlate ledelsen av direktoratet til en annen, sier hun.

I meldingen fra fredag fremgår det at Bergland har stått i spissen for digitaliseringen av Helse-Norge i snart 11 år. Hun har ledet direktoratet siden opprettelsen i 2016. I årene 2010–2016 var hun divisjonsdirektør i e-helsedivisjonen i Helsedirektoratet. En periode var hun også assisterende helsedirektør.

DET ER hevet over tvil at Christine Bergland har fått til mye som toppsjef på ehelse-feltet i Norge.

Også blant personer som må kunne kalles hennes kritikere, har jeg ikke møtt en eneste som bestrider hennes intellekt, innsikt og kunnskaper. Iblant kan man høre folk som omtaler henne som den «dyktigste personen jeg har møtt».

I PRESSEMELDINGEN viser Bergland til at «Det haster å digitalisere Helse-Norge, og jeg har derfor lagt stor vekt på å oppnå resultater».

Underforstått: Andre har vært opptatt av andre ting enn resultater.

JEG mistenker at hun mener at de har vært opptatt av ting som profesjons- og egeninteresse. Akkurat det skal man ikke utelukke.

Likevel kommer man ikke utenom at e-helsedirektør Christine Bergland aller helst ville at tingene skulle være akkurat sånn som Christine Bergland ønsket at ting skulle være. Det var da man fikk «resultater».

DET er for så vidt også helt greit. Iblant får ledere i offentlig sektor kritikk for å være utydelige eller konfliktsky. Ingen skal beskylde Bergland for akkurat det.

Men skal man få en hel sektor til å dra i samme retning, må man ha en godt utviklet sans for å lytte, involvere – og inkludere også dem som måtte ha andre synspunkter og meninger enn en selv. Ingen kan beskylde Bergland for akkurat det.

I BERGLANDS lederperiode er Direktoratet for e-helse etablert.

«Det har blitt en myndighet, et fagorgan og en pådriver på e-helsefeltet. Sektoren har fått ordningen med automatisk frikort, har innført meldingsutveksling, og de nasjonale e-helseløsningene kjernejournal, e-resept og Helsenorge er lansert. Dette er løsninger som daglig gjør hverdagen enklere og tryggere for både innbyggere og helsepersonell, og som er blitt solide plattformer som det nå bygges videre på i arbeidet med helhetlig digital samhandling. Årene Bergland har ledet direktoratet, har sektoren fått en nasjonal styringsmodell som samler dem om felles retning for digitaliseringen», heter det i pressemeldingen.

MEDIEOMTALEN av både samhandlingsprosjektet Akson og konsulentbruken i direktoratet «har vært krevende», påpeker Bergland.

Det er selvsagt ikke vanskelig å forstå. Særlig har det vært vanskelig å kjempe mot «bildet som har blitt skapt i mediene av et konsulentstyrt direktorat», ifølge Bergland.

Det «stemmer ikke, og er svært urettferdig overfor disse dyktige medarbeiderne», fremholder den avtroppende e-helsedirektøren.

SISTNEVNTE tenker jeg godt hun kunne ha spart seg for. En leder bør vokte seg for å skyve sine ansatte foran seg når man som leder får kritikk. Retorikken er relativt lett å gjennomskue.

De aller fleste jeg møter i norsk helsetjeneste er tilhengere av – og ser behovet for –  en viss bruk av konsulenter. 

Problemet til Christine Bergland ble at sentrale aktører i helsetjenesten – som Direktoratet for ehelse skulle samhandle med – aldri forsto at PwC-partner Are Muri – og hans kolleger – ikke jobbet i selve direktoratet.

SELV en rekke topper i både de regionale helseforetakene (RHF) og helseforetakene (HF) trodde nemlig dette – i en årrekke. Når Muri deltok på konferanser, så snakket han på vegne av direktoratet.

Christine Bergland har langt på vei avvist dette som et problem. Da undertegnende stilte Bergland spørsmål om dette under Dagens Medisins helsedag i september, avviste direktøren til slutt problemstillingen med følgende:

«Jeg mener ikke å være arrogant altså, men dette handler om å forstå hvordan prosjekter jobber – og hvordan en prosjektleder jobber».

DET er nødvendigvis slik at kritikk oppleves hardest av vedkommende som rammes av den – særlig når man står midt i en prosess hvor ønsker man å finne løsninger – og oppnå «resultater», som Bergland selv kaller det.

Da er det krevende når folk rundt ikke forstår hvilke løsninger som er de beste. Det kan  godt hende Bergland har rett i mange av de valgene direktoratet har tatt, og at det er hennes kritikere som har tatt feil.

NORGES FOTBALLFORBUND (NFF) ønsket å spille landskamper i utlandet med en smittet spiller, selv om reglene tilsa at hele laget da måtte i karantene. Pålegget var urettferdig når resten av Fotball-Europa fikk spille kamper, hevdet NFF-ledelsen i mange dager.

Jonas Gahr Støre mente selv over år at aksjeinvesteringene hans var uproblematiske – og at kritikken mot ham var urimelig. Nicolai Tangen kjempet mot medieomtalen om at hans private formue sto i veien for stillingen som oljefondsjef.

HVA har så dette med e-helsedirektøren å gjøre?

Ingenting, utover det enkle faktum at ledelse av offentlige virksomheter krever en eller annen form for tillit hos dem man skal peke ut kursen på vegne av.

BÅDE NFF, Støre og Tangen fant det – til slutt – klokt å innrømme feil. På et eller annet vis må man som toppleder forsøke å forstå dem man mener ikke forstår. Ellers blir ting ganske krevende – for alle parter egentlig.