Pest, kolera – og faks

Innlegg: Jon Hareide Aarbakke, rådgiver

FOR EN TID tilbake publiserte jeg en kronikk i Dagens Medisin som pekte på faren ved å tro at løsningen for fremtiden er en litt bedre versjon av løsningen for fortiden.

Kronikken var inspirert både av min rolle i eResept og skjebnen til pasientens legemiddelliste, og av det aktuelle Akson-prosjektet. Det siste bærer sterkt preg av at man tror man allerede nå besitter tilstrekkelig kunnskap til å etablere en ny, felles nasjonal løsning som vil møte fremtidens behov.

SKYGGEBOKSING? Akson har vært mediebildet i sommer, og debatten har båret preg av en form for skyggeboksing med både Helse- og omsorgsdepartementet (HOD) og Direktoratet for e-helse. En rekke aktører har vært på banen og kritisert Akson fra ulike vinkler, og kommet opp med alternative måter å tenke på; smidig utvikling, plattformtilnærming, og annet.

Kritikken har tatt som utgangspunkt at «idéen er god», men har kritisert implementeringen. Man viser blant annet til plattformer som Google og Altinn som modeller for helse. Begge eksemplene er dårlige, av den enkle grunn at de overhodet ikke ligner på strukturen i helsevesenet. Dette burde være innlysende.

Jeg tror heller ikke at ideen er god – den bør legges vekk: Gevinsten er usikker og den nasjonale arkitekturen fragmenteres.

GEVINST GJENNOM TVANG. Den langsomme implementeringen av nye løsninger i Norge, slik som eResept, har en enkel årsak: Man bruker ikke de pengene som trengs.

Akson kan ses på som et sverdhugg i den gordiske knuten. Dersom kommuner og fastleger ikke vil bruke de pengene som er nødvendig – eller ikke har dem, slik kommuneøkonomien er – vil staten først bidra med midler for å etablere en løsning, og så tvinge alle til først å bruke den, og deretter betale for bruken.

Det er innlysende at om, la oss si 50 prosent av tilbyderne av helsetjenester benytter Akson, er gevinsten for liten – spesielt hva samhandling angår. Ergo må man finne en måte å få de aller fleste til å bruke den. Merk at spesialisthelsetjenesten står utenfor konseptet, og dette utgjør i seg selv en enorm gevinstrisiko.

BÅDE PEST OG KOLERA. Dagens informasjonsflyt er basert på meldinger mellom autonome, teknisk isolerte aktører. La oss kalle denne for en distribuert arkitektur; «pest».

Meldingsarkitekturen er ryggraden i elektronisk kommunikasjon i  helsevesenet, og er resultatet av enorme investeringer over tid. Ved hjelp av den utveksler aktørene i helsevesenet informasjon, og sender sine krav til Helseøkonomiforvaltningen (Helfo).

Alternativet er en konsolidert arkitektur – «én database». Denne kan vi kalle «kolera». Den løser en del problemer, men innfører en rekke andre, slik som leverandørbinding, rigiditet, betydelig byråkrati, kompleksitet og hindre for innovasjon. Den forutsetter også en felles nasjonal løsning for identifisering og innlogging, og for å styre tilgang til helseopplysninger for titusenvis av ansatte over det ganske land. Denne finnes ikke i dag – helseID er kun en liten del av svaret.

UTHULING AV FELLESLØSNINGER. Norge styrer nå mot pest og kolera. Akson vil utgjøre en øy av konsolidering, men i og med at det vil være hundrevis av ikke-konsoliderte systemer i landet, vil vi også ha en distribuert arkitektur – som Akson må ha integrasjon med. Gjennom Akson innføres et nytt system i tillegg til de eksisterende. Kompleksiteten går opp. De eksisterende systemene representerer 20 års tilpasning til norske særegenheter. Det nye systemet starter på bar bakke.

Dette fører også mest sannsynlig til fragmentering av informasjon og uthuling av eksisterende fellesløsninger. Skal fastlegen oppdatere «kritisk informasjon» i kjernejournal, eller skal dette være informasjon i Akson? Skal pasienten logge seg inn i Helsenorge eller i EPICs proprietære pasientportal? Skal fastlegen forholde seg til Reseptformidleren og en eventuell «pasientens legemiddelliste», eller skal det være en delt medikamentliste i Akson?

NEI TAKK! Vi kommer til å ende opp med tre kongeriker: Helseplattformen, Akson og resten av landet. Når trønderen blir innlagt på OUS, ligger all informasjon om vedkommende i Helseplattformen – og faks-kontoret kan se frem til mange års drift ennå: pest, kolera og faks.

Jeg foreslår at Stortinget sier «nei takk» til Akson og inviterer til en reell, åpen diskusjon om fremtidens helsetjeneste.

Tjenesteproduksjonen, ikke IKT, må stå i sentrum. Derfor må helsepersonell, pasienter og pårørende frem på scenen, og teknologene må sette seg ned og lytte og forstå.

Oppgitte interessekonflikter: Artikkelforfatteren er ansatt i PROMIS Navigate AS, et privat konsulentfirma innen IKT-arkitektur, men i denne artikkelen uttaler han seg på egne vegne.