Med de riktige grepene kan Akson-programmet lykkes

Kronikk: Bendik Bygstad, professor ved Institutt for informatikk ved UiO og professor II ved NHH
Kathrine Myhre, administrerende direktør i helseklyngen Norway Health Tech

AKSON-DEBATTEN har hatt høy temperatur og vist stor uenighet mellom sentrale aktører. Direktoratet for e-helse og KS insisterer på at konseptet er godt, mens både kvalitetssikrings-rapporten fra Holte/A2, forskere og IT-bransjen er kritisk.

Det er ganske mye som står på spill: De løsningene som vedtas de nærmeste månedene, vil prege Helse-Norge de neste tiår, og vil ha stor betydning for pasientsikkerhet, effektiviteten og kvaliteten i helsetjenestene og utviklingen av en norsk e-helsenæring.

AKSONS KJERNE. Det kan derfor være verdt å ta et skritt tilbake – og vurdere hvordan Akson-prosessen kan bringes inn i et mer konstruktivt spor. Vi tror de fleste er enige om behovet: Kommunene trenger bedre journalløsninger, og hele helsesektoren trenger IT-løsninger for bedre samhandling. Hvordan kommer vi dit?

I det anbefalte konseptet K7 ligger en forutsetning om at Aksons «kjerne», det vil si den sentrale databasen, samt den viktigste funksjonaliteten, skal utlyses på anbud og anskaffes fra én industriaktør som tilfredsstiller disse kravene. Videre skal andre industriaktører kunne gi tilbud om løsninger «rundt» den sentrale løsningen, som del av et digitalt økosystem. Utvikling og innføring skal ta ti år.

UTFORDRINGEN. Hovedproblemet med denne fremgangsmåten er at den sannsynligvis fører til at én industriaktør får en helt dominerende posisjon, med en sterk innlåsingseffekt. Dette hindrer innovasjon, noe hele sektoren sårt trenger for å yte bedre tjenester. Det er viktig å være klar over at det i dag er umulig å vite hvilke teknologier som er tilgjengelige i 2030. Derfor trenger vi fleksibilitet og samspill, ikke monolittiske løsninger.

Erfaringer fra hacking og datainnbrudd både i helsesektoren og andre samfunnskritiske organisasjoner, har tydeliggjort for oss at hvordan vi håndterer og forvalter helsedata – inkludert hvem vi overlater forvaltningen til – er noe norske myndigheter og oss som borgere ønsker god kontroll med. Håndteringen av befolkningens helsedata er en helt sentral del av «kjernen». Dette er et viktig element som så langt ikke har vært en del av den åpne Akson-debatten.

INNSPILL. Som et konstruktivt bidrag har vi derfor tre forslag, som kan gjennomføres innenfor rammen av Akson, hvis partene er litt fleksible.

• 1) Forbedre konseptet. Faglig sett er det uheldig at både kjerne og basisfunksjonalitet skal leveres av samme industriaktør. Dette er det vi pleide å kalle et «system». Men i økosystemer skiller vi mellom plattform og tjenester. Mye av uenigheten med bransjen kan løses hvis dette gjøres, og både nye og etablerte EPJ-leverandører bør involveres i denne diskusjonen. I tillegg er det her rom for kreativitet og innovasjon, blant annet ved å invitere inn selskaper som har levert samme type løsninger og teknologi for andre sektorer; såkalt cross-sektorielt samarbeid og omstilling.

Flere fremoverlente IT-selskaper, som for eksempel Cognite eller Imatis, kan ha helt andre ideer til hvordan dette kan løses. Ideelt sett burde kjernen – med våre følsomme helsedata – etter vår mening ha vært offentlig eid i sin helhet.

• 2) Forbedre anbudsprosessen. Forskning har vist at tradisjonelle anbudsprosesser passer fint for å kjøpe 1000 kontorstoler, men fungerer dårlig for komplekse digitale løsninger. Vi vil vise til at vi har svært gode erfaringer fra såkalte innovative anskaffelsesprosjekter i helsetjenesten – en anskaffelsesmetode og -strategi som med hell også kan benyttes i Akson.

I Oslo kommune, og ved Sykehuset i Østfold, er det gjennomført denne typen anskaffelsesprosjekter, som setter søkelys på hvilke behov og utfordringer som skal løses, som åpner for innovasjon og for at industri som tradisjonelt har levert løsninger i andre sektorer, inviteres inn for å løse komplekse utfordringer i helsesektoren. I tillegg er denne typen innkjøpsprosesser iterative og lærende, fremfor kontrakts-orienterte.

Dette gjør det mulig å involvere store og små leverandører i konstruktiv dialog.

• 3) Etablere et kunnskapsnettverk for læring. Den viktigste faktoren for å lykkes, er ikke teknologi, men læring. Moderne utviklingsmetoder er smidige, og gode prosjekter kan lære av erfaring og justere kursen. Dette må skje kontinuerlig, ikke bare i utviklingsprosessen, men i løsningens levetid.

Vi ved Institutt for Informatikk bidrar gjerne til et kunnskapsnettverk som har regelmessige samlinger, eksempelvis hvert halvår, for å følge, lære og bidra i utviklingen.

Ingen oppgitte interessekonflikter