Akson: Brukerne har definert behovet

Innlegg: Kristin Weidemann Wieland, direktør for forskning, innovasjon og digitalisering i KS

SPESIALIST I allmennmedisin og kommuneoverlege i Sandefjord, Susanne Monica Prøsch, har ingen tro på Akson og mener prosjektet kaster blår i øynene på håpefulle helseledere og rådmenn. KS og helsepersonell i kommunene vet at Prøsch sin beskrivelse av virkeligheten ikke stemmer.

TRYGGERE FORLØP. Målet for programmet er ikke digitalisering, men tryggere pasientforløp. Ambisjonen er et trinnvis og systematisk digitalt løft for den kommunale helse- og omsorgstjeneste med samhandling i sentrum. Dette arbeidet, som så vidt er i gang med innføring av nasjonale samhandlingsløsninger, vurderes som et viktig startpunkt for arbeidet.

Behovet er stort. Én av de store brukerne av Akson kommer til å bli helsepersonell i kommuner. Til sammen har nær 50 kommuner og i overkant 200 helsepersonell og fagfolk fra kommunal sektor deltatt i beskrivelsen og utformingen av grunnlaget for Akson.

For dem er behovet for oppdatert informasjon stort, og de trenger en samhandlingsløsning som knytter Helse-Norge bedre sammen.

BRED STØTTE. K10 Helse, som består av helselederne i de ti største kommunene i Norge, støtter Akson. Ordførerne i det politiske storbynettverket har vist et sterkt engasjement og sendte i fjor brev til regjeringen med støtte til igangsetting og samarbeid om forprosjektet, økonomisk bidrag – og bekymring om at tiltaket haster.

Også Legeforeningen og KS sendte i mars 2019 felles brev til regjeringen med støtte til igangsetting av forprosjekt – med utgangspunkt i en trinnvis tilnærming – og er enig om at Akson må tilpasses den enkelte virksomhet og helsearbeider. I forprosjekt for Akson er både kommunene og legeforeningen representert for å sikre at vi treffer med strategi, styring, gjennomføring og gevinster.

Les også: Akson, elefanter og Vipps

ELEFANT – BIT FOR BIT. Når flere aktører skal samhandle om et så stort prosjekt, må det gjøres nennsomt og klokt. Vi skal bevege oss trinnvis og dele elefanten opp i mindre biter for å ta ned risiko. Her er det ikke snakk om å sette fremtiden på vent, men starte i dag med det som kan gjøres allerede nå.

Det skal lages en arkitektur som tillater fleksibilitet med utgangspunkt i en plattformbasert tilnærming – basert på åpne standarder og gjenbruk av det som allerede finnes.

I tillegg vil det være flere delprogrammer og flere anskaffelser.

UTÅLMODIGHET. Vi blir eldre og flere lever lenger med kroniske lidelser. Presset på kommunale helsetjenester øker. Teknologi som setter pasienten i sentrum, vil gjøre det mulig å levere helsetjenester tryggere og mer effektivt.

Fordi vi arbeider for å ta ned risiko, jobber med en trinnvis tilnærming og har latt brukerne definere behovet, er vi ikke bekymret. Vi er tvert imot utålmodige på vegne av en sektor som er opptatt av at sykehus, fastlege og kommuner må samarbeide bedre enn i dag, slik at vi får tryggere pasientforløp og bedre samarbeid om innbyggernes behov på tvers av tjenesteområder.

Ingen oppgitte interessekonflikter