Akson: Som man roper i skogen, får man svar

Susanne Monica Prøsch, spesialist i allmennmedisin og kommuneoverlege i Sandefjord

SLIK SOM småbarn roper Ja! til godteri, vil KS rope Ja! til en historisk overføring i 10-milliarderklassen. I forarbeidene til Akson besøkte Direktoratet for eHelse 44 kommuner og stilte spørsmål av typen: Opplever du at forholdet ditt er stivnet i et gammelt mønster? Ønsker du en ny partner?

Som man spør, får man svar.

Når KS hevder at Akson kan løse alle problemer i det nåværende forholdet, fremstår de i beste fall som naive. I verste fall skal de bruke massevis av pengerpå tiltak som ikke virker. Ingen leverandør i verden har hittil klart å oppfylle e-helsebehovet hos en helsevirksomhet. Akson kaster blår i øynene på håpefulle helseledere og rådmenn.

Les også: Elefanten i rommet

RIKTIGE LØFT? I disse dager sitter frikjøpte klinikere i Helse-Midt og bygger funksjonalitet i den nye journalløsningen. Helseplattformens valg falt på Epic, som var programmet med minst avstand til 2000 kravspesifikasjoner. Heller ikke Epic vil klare å være total-leverandør til Helseplattformen.

Det er ingen tvil om at kommunenes e-helsetilstand trenger et hundremillioners-løft for å heve klinikernes kompetanse i bruk og utvikling av e-helse sammen med leverandørene. Men det er stor forskjell på et slikt løft og anskaffelsesprosjektet Akson med prislapp på 11 milliarder kroner – før overskridelser.

DÅRLIGERE PASIENTSIKKERHET? Selv om vi ikke liker det, så viser studier at digitalisering i seg selv ikke gir bedre pasientsikkerhet. Det kan gi dårligere pasientsikkerhet. Dette bør kommuniseres tydelig i så kostbare offentlige prosjekter. Vi har flere eksempler på digitaliseringsprosjekter som har havarert fordi man har mistet målet av syne.

Les også: Utvikling av digital helse må sette pasienten i sentrum

ALTERNATV-KOSTNADEN. Det er få som snakker om alternativ-kostnaden til Akson. Hensikten med «Én innbygger – én journal» handler om tilgang til helsedata for helsepersonell, pasienter og kvalitetsforbedring. Det overordnede målet er: økt pasientsikkerhet.

Alternativt kunne vi ha brukt halvparten av Akson-midlene på:

• Implementering av multidosemeldingen fra legekontor til apotek og hjemmesykepleie.
• Pasientens legemiddelliste.
• Dokumentdeling av henvisninger og epikriser i Kjernejournal.
• Nasjonal databank for rekvisisjoner og prøvesvar i Kjernejournal.

Jeg spør helseøkonomer, helsetjenesteforskere og Statens legemiddelverk: Hvor mye økt pasientsikkerhet vil dette gi? Hvor mange årsverk fastleger og sykepleier sparer vi? Hvor mye penger blir til overs?

GODE LØSNINGER – HER OG NÅ. Teknologisk ligger disse tiltakene rett rundt hjørnet, men de er satt på vent fordi det i stedet er bevilget 100 millioner kroner til standardisering av dataspråk til Akson-anskaffelsen, som ligger ti år frem i tid.

Pasientens legemiddelliste er ikke engang med i statsbudsjettet for 2020.

Les også: Pasienter i sykehjem kan ikke vente i 10 år på Akson

TILGJENGELIGE DATA FOR HELSEPERSONELL. Som deltaker i legegruppen til Akson fastholder jeg at kommunens helsepersonell ikke ønsker seg tilgang til de andre faggruppenes journal fordi det blir helt umulig å ta ansvar for et nærmest ubegrenset informasjonstilfang.

Det helsepersonell i kommunene etterlyser, er lett tilgang til oppsummert informasjon. Det er en stor forskjell.

Les også: Stor risiko for å feile med Akson

ALTFOR TRANG TVANGSTRØYE. Alle som kjenner Kommune-Norge, vet at de samme tjenestene organiseres på helt forskjellige vis som følge av stedegne forhold; geografi, demografi, kompetansetilgang og økonomi.

Dersom vi investerer i én tung arkitektur for alle kommunene, overkjører vi også kommunenes organisasjonsmodeller. IKT-arkitektur er som annen arkitektur – vanskelig og kostbar å endre på når bygningen er bygd. Det vet alle som har forsøkt å flytte på bad og kjøkken. Det finnes ikke én «gjennomsnitts»-kommune.

Risikoen er stor for at kommuner som passer dårlig inn i arkitekturen, innfører egne hjelpe-systemer, og så er vi like langt.

MANGLENDE INNSIKT. Reklamen for Akson fremstiller pasienten som må fortelle sin historie mange ganger, men det er en overforenkling som sauser sammen personalia, sykdomshistorikk og det aktuelle helseproblemet. Personalia er offisielle data som er tilgjengelige i Kjernejournal og som kunne ha vært delt til lokal elektronisk pasientjournal (EPJ) for mange år siden. Jeg legger skylden på manglende fotfeste i nasjonal e-helsepolitikk. Ingen nevnt, ingen glemt.

Videre er det en typisk feilslutning innen e-helsefeltet at sykdomshistorikk er et statisk datasett. Ville du ha vært pasient og ikke blitt spurt om hvordan du håndterer din diabetes samtidig med en nyoppstått sykdom? Digitalisering vil aldri ta bort behovet for denne øvelsen.

SALGSTRIKS. For klinikeren er det åpenbart: Det aktuelle helseproblemet er av natur et dynamisk fenomen. Dette kommer sjelden frem i e-helse-hypen, og jeg mistenker at årsaken er at e-helse og dynamiske forløp er like lite kompatible som olje og vann.

Overraskelser og improvisasjon spiser algoritmer til frokost. Derfor stripper Helseplattformen Epic ned til de mest grunnleggende funksjonene for at det skal fungere på et fastlegekontor. Likevel er standardiserte forløp og fraser konsulentens sterkeste salgsargument til våre beslutningstakere.

E-HELSENÆRING. Vi trenger programmer som er tilpasset den enkelte helsepersonellrollen, som har iboende fleksibilitet og kort vei fra klinikk til programmerer. Vi trenger leverandører som kniver om å utvikle de beste brukergrensesnittene og den beste datadelingsteknologien.

I Helse-Midt rant tiden ut for Doculive. Situasjonen er annerledes for resten av landet. Vi skal tillate oss å gjøre det viktigste først. Da er Akson feil svar.

Oppgitte interessekonflikter: Artikkelforfatteren er leder av faggruppen for EPJ og elektronisk samhandling i Norsk forening for allmennmedisin (NFA)