Frp vraker lovforslag: E-helseloven får ikke flertall i Stortinget

– Dette lovforslaget lager flere problemer enn det løser. Vi stiller i hovedsak spørsmål om hvorfor loven er fremmet slik den er, i det hele tatt. Det blir ikke noen e-helselov på Bent Høie. Frp stemmer den ned.

Dette sier Åshild Bruun-Gundersen, medlem i helse- og omsorgskomiteen og helsepolitisk talsperson i Frp, til Dagens Medisin.

Tirsdag får også Dagens Medisin bekreftet at Ap, Sv og Sp står ved standpunktene de fremmet i vår: De vil sende loven tilbake til regjeringen. Loven får dermed ikke flertall i Stortinget.

Forslaget om en ny e-helselov skulle være en del av strategien som er ment å styrke det nasjonale e-helsearbeidet. Formålet er «å styrke digitaliseringen i helse- og omsorgssektoren (e-helse), for å legge til rette for gode og effektive helse- og omsorgstjenester».
Blant forslagene er et pålegg om at alle aktører, som for eksempel sykehus, som vil levere et digitalt tiltak som skal inngå i «nasjonal e-helseportefølje» må melde fra til direktoratet.

– Konkurransehemmende forslag
Det foreslås også at regionale helseforetak og kommuner skal betale for nasjonale e-helseløsninger. I tillegg foreslås det at Direktoratet for e-helses rolle skal styrkes.

Helt konkret ser ikke Frp noe behov for å lovfeste Direktoratet for e-helses rolle og oppgaver, påpeker Bruun-Gundersen:

– Regjeringen må selv bestemme hvordan de ønsker å fordele oppgavene, man trenger ikke lovfeste e-helsedirektoratets roller og oppgaver. Alle er forøvrig enige i at det trengs bedre datasystemer, bedre samordning og samhandling mellom forvaltningsnivåene, slik at helsepersonell har tilgang til kritiske og nødvendige opplysninger om den enkelte pasient. Men regjeringens forslag til e-helselov svarer ikke på dagens utfordringer. De grunnleggende utfordringen med kommunenes journalsystemer må løses først, sier hun.

Forslaget om meldeplikt innebærer at alle aktører som ønsker å levere et digitalt tiltak, er nødt å melde fra til Direktoratet for-e-helse i en slags godkjenningsprosess.

– Det er Frp direkte imot, sier Bruun-Gundersen.
– Forslaget er konkurransehemmende, sparker beina under de private leverandørene og forhindrer innovasjon. Vi er positive til en meldeordning som er frivillig, slik det fungerer i dag, sier hun.

– Man blir økonomisk sjøsyk
– Pålegget om bruk av nasjonale e-helseløsninger er ikke gjennomførbart overhodet. Både nasjonal kjernejournal, e-resept og helsenorge.no er gode digitale løsninger som er allerede tatt i bruk av de fleste fastleger og innbyggere. For at bruken kan utvides, må kommunene ha bedre datasystemer med høyere sikkerhetsnivå.
– Vi mener forutsetningene for lovpålegget dermed brister, og det grunnleggende behovet for bedre journalsystemer i kommunene som må løses først. Det erkjenner for så vidt direktoratet selv.

Frp mener videre at det er «meningsløst» å pålegge alle aktører om å betale for nasjonale e-helseløsninger:

– Man blir økonomisk sjøsyk av å lese hvordan regjeringen har tenkt denne regningen fordelt på alle aktører, avregnet og kompensert. Dette skaper ingen merverdi for noen, men heller et voldsomt byråkrati og pengesløsing i alle ledd. Nasjonale e-helseløsninger er samfunnskritisk infrastruktur, og for alle praktiske formål bør dette finansieres direkte av staten.

– Fremskrittspartiet vil stemme imot hele lovforslaget i Stortinget. De grunnleggende forutsetningene for loven er ikke på plass. Kanskje vil en e-helselov være aktuell om fem til ti år, sier Bruun-Gundersen.

Frp har ikke tidligere villet uttale seg klart om hvor de står når det kommer til Akson-prosjektet, den kommunale journal- og samhandlingsløsningen som Direktoratet for e-helse forslår.

– Akson er i utgangspunktet ikke til politisk behandling. Vi vil avvente og se når regjeringen legger frem noe der. De har vært uklare på dette. Men kommunene trenger virkelig et digitalt løft, journalsystemer som snakker sammen og som ivaretar informasjonssikkerhet og personvern, avslutter Bruun-Gundersen.

Forslaget til ny e-helselov har fått motbør, og helseaktørene er negative til forslaget. Legeforeningen kalte i sitt høringssvar forslaget for svakt.

– Lovforslaget er svakt fordi det ikke tar utgangspunkt i helsetjenestens hovedformål, nemlig å yte sikker og effektiv helsehjelp til enkeltpasienter, mener Legeforeningen.

Nylig skrev blant andre Stein Olav Skrøvseth, leder ved Nasjonalt Senter for e-helseforskning, i en kronikk i Dagens Medisin at de mener forslaget er mangelfullt.