Kritikerne av e-helseloven: – Svært positivt

Tirsdag ble det klart at Frp stemmer ned den nye e-helseloven.  

– Dette lovforslaget lager flere problemer enn det løser. Vi stiller i hovedsak spørsmål om hvorfor loven er fremmet slik den er, i det hele tatt. Det blir ikke noen e-helselov på Bent Høie. Frp stemmer den ned, sa helsepolitisk talsperson Åshild Bruun-Gundersen til Dagens Medisin.

Både Legeforeningen, Abelia og Nasjonalt senter for e-helseforskning har gått hardt ut mot forslaget til ny e-helselov. Nå er aktørene glade for at partiene vender tommelen ned.

Legeforeningen mener loven ville ført til høyere kostnader, lavere innovasjonsevne, forsinkelser og tregere digitalisering.

– Vi er glade for at en samlet opposisjon har registrert de samme svakhetene. For pasientenes del hadde konsekvensene vært at nødvendige digitale løsninger hadde blitt skjøvet enda lenger ut i tid. Det er derfor en klok beslutning av opposisjonen å avvise loven, sier Marit Hermansen, president i Legeforeningen, til Dagens Medisin.

– Norsk helsetjeneste er en kompleks organisasjon med ulike behov for digitale løsninger. Lovforslaget ville ha flyttet mye makt til sentral statsforvaltning, noe som ville hindret innovasjon ute i tjenestene og forsinket digitaliseringen. Det ville vært stikk i strid med intensjonen, sier Hermansen.

Nå forventer Legeforeningen at avvisningen av forslaget får konsekvenser for arbeidet med Akson, den kommunale journal- og samhandlingsløsningen.

– Tillit er den viktigste kapitalen når komplekse digitale løsninger skal bygges på tvers av virksomheter, med til dels ulike behov. En grundig prosess skaper tillit. Derfor forventer vi at avvisningen av lovforslaget også får konsekvenser for det videre arbeidet med Akson, sier Hermansen. 

– Dette bør være en gledens dag for pasienter og norsk helsetjeneste.
Slik reagerte Tarje Bjørgum på nyheten om at Frp vraker lovforslaget.

Bjørgum er leder for bærekraft og helse i Abelia, NHOs forening for kunnskaps- og teknologibedrifter, som har over 2.400 medlemmer. 

– Helsesektoren har stort behov for endring og innovasjon de neste årene. Men det må gjøres lokalt nedenfra og opp, og ikke gjennom rigid gammeldags toppstyring. Dette lovforslaget var virkelig feil medisin utgått på dato, sier Bjørgum til Dagens Medisin.

– Direktoratet skal ha en myndighetsrolle, men det må være på utvalgte områder, og ikke være en detaljstyring. Det er fint med mer sentral styring, men det er altfor mye Møllers tran her. Man vil byråkratisere og legge direkte hindringer i veien for innovasjon. Her har noen villet trykke på Rolls Royce-knappen sentralt, og vil sende hele regningen til kommunene. Hele tenkingen er gammeldags, sier han.

Han peker på at koronakrisen har vist hvor raskt det går an å få til digitale løsninger.

– En fenomenal dugnadsinnsats lokalt, på tvers av helsetjeneste og teknologiselskaper skaper nå morgendagens løsninger i dag. Nå rulles det raskt ut digital hjemmeoppfølging. Fastlegen, psykologen og øvrig helsepersonell tar i bruk digitale plattformer for konsultasjon og behandling. 

– Nå må vi i fellesskap tilbake til tegnebrettet. Vi forventer en full gjennomgang av e-helsepolitikken, og en moderne tilnærming til beste for helsetjenesten, sier han.
Stein Olav Skrøvseth, senterleder for Nasjonalt senter for e-helseforskning, viser til den kritiske høringsuttalelsen de leverte til høringen i januar.

– Vi er kritiske til flere aspekter ved loven, som vi skrev i vårt høringssvar til regjeringens høring i januar. Vi er derfor glade for at Stortinget ser ut til å sende lovforslaget tilbake til regjeringen. Vi kommer til å levere en revidert høringsuttalelse til Stortingets høring, og skal delta i høringen.

8.oktober er det åpen høring i Stortinget om saken.