3D-printer både bein og verktøy: – Alle kan komme hit

AHUS, LØRENSKOG (Dagens Medisin): Mange stopper opp for å se på printerne når de jobber med å printe alt fra reservedeler og verktøy til kopier av bein. Spesielt populært er det for de yngste besøkende som går forbi. Derfor har ingeniør Mikael Omlid og de andre som jobber i laben, laget egne hjerter som de gir ut til barna som stopper for å se på.

Fellesprosjekt

Laben er et prosjekt som Akershus universitetssykehus (Ahus) og Universitetet i Oslo (UiO) har sammen.

– Det er ofte enkeltpersoner og ildsjeler som brenner for teknologien, som har drevet med dette tidligere. Det har ikke vært systematisert for å komme sykehuset som helhet til gode før, sier Omlid.

Ved å sentralisere laben og åpne den opp for alle avdelingene ved sykehuset, er håpet at flere skal få øynene opp for hva som kan løses ved hjelp av teknologien.

– Alle kan komme hit, fastslår seksjonsoverlege Juha Silvola ved Øre-, nese- og halsavdelingen på Ahus. Han er også professor ved Universitetet i Oslo, Campus Ahus.

Tinningbein-modeller

Organisatorisk er laben en del av forskningsavdelingen ved Ahus, men tanken er at alle avdelingene skal ha tilgang til ekspertisen. I laben lages alt fra hverdagslige ting, som kroker til å henge opp masker, til komplekse modeller av bein.

– Vi bruker for eksempel modeller av tinningbein til øving og forberedelse – for å heve sikkerheten til kirurgene, sier Omlid.

Det er imidlertid de små hverdagslige tingene det volummessig går mest over. – Det kan være ting de ansatte irriterer seg over, som det ikke har blitt tenkt at kan gjøres på en annen måte tidligere.

Et eksempel er en adapter til en oksygenmaske til spedbarn. Produsentens originale del kunne være litt klønete – på den måten at barna kunne henge seg fast.

– Da kom barneovervåkingen i kontakt med oss, og i løpet av en halv dag hadde vi funnet en løsning som fungerte. Slike eksempler er det en del av.

Kirurgiske verktøy

Ifølge professor Silvola kan laben deles inn i tre deler: Rene forskningsspørsmål, persontilpasset kirurgi og innovasjoner. Det lages blant annet kirurgiske verktøy som ellers ikke er tilgjengelig lenger. Et eksempel ingeniør Omlid trekker frem, er et verktøy til bruk i knekirurgi, som fungerer som en guide for et bor inn i beinet.

Det opprinnelige verktøyet lages ikke lenger av produsenten, men ved hjelp av 3D-printing kan operasjoner likevel utføres. Det kan også være tilbehør til teknisk utstyr, som gjør det mulig å kombinere utstyr som ikke er skreddersydd for å jobbe sammen.

Silvola forteller at det kommer forespørsler om praktiske innovasjoner nesten hver uke.

– Det viktigste jeg har gjort her, har vært å snakke med medisinsk personell i de ulike fagmiljøene. De har i sin hverdag ønsker om utstyr som skulle ha vært annerledes. Da må vi sitte sammen og finne overlappsområdene, sier Omlid.

– Sånn sett er det vel greit å være midt i glassgata?

– Ja, mange stopper her, svarer Silvola. Dette har blitt populært, også for besøkende og pasienter. For pasienter kan vi gi informasjon, men for de ansatte er det et møtepunkt hvor vi kan løse problemene.

Han forteller at de har flere henvendelser enn ressurser til å ta seg av, og tror at ønskene og behovene fra fagmiljøene kommer til å eksplodere.

Forskning

I laben forsker Max Temmesfeld, lege i spesialisering (LIS), på 3D-printede beinbruddsmodeller. Silvola forsker på bruk av 3D-printede tinningbein til øving før kirurgi, mens en annen lege bruker 3D-printere til å produsere modeller av luftveiene i nese.

De 3D-printedene modellene av bein og vev kan dessuten også bidra til at legestudenter får nødvendig trening. Alternativet er ofte at de trener på kadaver, noe det er begrenset tilgang til.

Ved kompliserte brudd eller andre operasjoner, kan dessuten rask tilgang til 3D-printede modeller være til stor hjelp for kirurger.

– Etter at vi fant ut hva som er den beste måten å printe tinningbein på, kan vi øve oss på en modell som ser akkurat ut som den på pasienten, sier Silvola. Han forklarer at tinningbein varierer fra menneske til menneske, akkurat som fingeravtrykk. Sykdom kan dessuten endre anatomien.

– Det hender at vi printer begge sider av en pasients tinningbein, for å sammenligne dem, sier han.

Etter at en pasient har tatt nødvendig CT-undersøkelse, kan laben over natten printe ut en livstro kopi av tinningbeinet til pasienten – eller av et komplisert brudd et annet sted. Dermed har kirurgene mulighet til å øve seg på kopiene før de går løs på pasientene.

Gjør det selv

Teknologien er imidlertid ikke ny. Tidligere har det norske helsevesenet sendt denne typen jobber til utenlandske firmaer.

– Leveringstiden har da vært på flere uker. Nå gjør vi dette selv, med veldig enkle midler, på under et døgn. Da begynner det å bli veldig relevant for kirurgene, sier Omlid. 

Etter om lag ett års operativ drift håper både Omlid og Silvola at det satses enda mer på laben. De forteller at andre sykehus har fattet interesse for prosjektet, og begge tror at det vil bli vanlig med 3D-printlab innen få år på de større sykehusene.

– Det som skapes her, er kompetanse, og kan selges i form av kursing og bevissthet, sier Omlid.