– Sykehuslederne må dokumentere at de prioriterer kliniske studier

Daniel Heinrich, leder for Norsk onkologisk forening ønsker den nye handlingsplanen for kliniske studier velkommen.
Det kunne selvsagt ha fulgt mer penger med, mener han, men målene vil ikke nås dersom sykehuslederne ikke er med:

– Det er positivt at vi nå får formalisert satsingen, og at dette går inn i oppdraget til sykehusene. Det er alltid slik at enkeltpersoner og enkelte sykehus gjør dette bra på grunn av personlig innsats. Men hvis vi skal ha et likeverdig tilbud i Norge, kreves det som regel noen føringer fra høyere hold, les: helseministeren, sier Heinrich til Dagens Medisin.

Vil doble
Den nasjonale handlingsplanen for kliniske studier er den første i sitt slag. Målet er at langt flere pasienter i sykehusene skal delta i kliniske studier.
Målet er at fem prosent av pasientene i spesialisthelsetjenesten skal delta i kliniske studier i 2025. Og – antallet kliniske studier skal være doblet de neste fem årene.

– Handlingsplanen handler om mer enn enkeltprosjekter som har fått penger, eller kreft, nemlig at vi i den kliniske hverdagen skal prioritere å starte, og gjennomføre, kliniske studier. Ikke minst behandlingsstudier, og her skal en substansiell andel av pasientene få tilbud om å delta, sier Heinrich.

– Det som det først og fremst koster oss, vi som elsker å jobbe med kliniske studier, er tid. Det koster meg mer tid å håndtere en pasient i en klinisk studie enn bare å skive ut en resept på en godkjent behandling. Slik er det trolig i alle fagområder i medisinen; også hos ortopeden som skal teste ut en ny protese.
– Det krever tid til å informere pasienten, innhente samtykke, til å dokumentere resultatene i flere måneder og år etterpå, selv om selve operasjonen i tidsbruk er den samme. Den tiden er vi veldig villig til å investere, understreker han.

– Vi må få en kulturendring blant lederne våre; der er helseministeren og jeg på samme linje. Dette må gå fra sykehusdirektør til divisjonsdirektør og videre til avdelingsleder.

– Alle må ha en genuin vilje til å gjøre det mulig for leger og sykepleiere å investere tid til studier: Vi må ha en ledelse som sier at «du får lov til å ta ti timer til å behandle pasienter i kliniske studier hver uke, og du må ikke behandle 25 pasienter i tillegg». Denne kulturen fins ikke alle steder i dag.

Avhengig av ildsjeler
Forskningen skal ikke være avhengig av at ildsjelene finnes, slik det i stor grad er i dag, mener Heinrich.

– Jeg ønsker at dette følges opp: Man skal ikke bare kreve en rapport hvor det står hvor mange studier som finnes, men helt konkret spørre lederne om hvordan – og hva – de har kommunisert nedover i linjen.

– En kulturendring er jo best om den kommer automatisk fordi alle ønsker det. Men en kulturendring i det offentlige må ofte dyttes litt på. Det er hele ledelseshierarkiets ansvar og oppgave. Vår opplevelse på gulvet er at det snakkes varmt om forskning, men når det kommer til å tilrettelegge for det, så sier lederne at «vi må jo sørge for driften også». Så stopper det ofte der. Så lenge det er slik, vil det trolig ikke skje så veldig mye, dessverre.

– Høie har etter min mening lov til å legge tydelig press på sine administrerende direktører og si at dette ikke er valgfritt, det er en bestilling. At de må ta det opp med sine ledere under, og de har heller ikke noe valg.

– Mener du at dette bør dokumenteres?

– Hvordan de gjør det i praksis, om det er en skriftlig instruks eller over en kaffe, er det samme for meg. Men det må skje. Det er mye mer sannsynlig at det skjer om det går fra toppen og ned, enn nedenfra og opp.

– Mange vil kanskje føle at det oppdraget som helseministeren kommer med nå, ikke er et oppdrag de får fra sine egne sjefer, som uttrykker irritasjon over at de nå må tilrettelegge for kliniske studier fordi «Høie har sagt det». Så jeg synes lederne må måles på at dette faktisk skjer, fastslår Heinrich.

LMI: – Godt nytt

Legemiddelindustrien (LMI) og administrerende direktør Karita Bekkemellem kaller planen «godt nytt for pasienter, helsetjenesten, legemiddelindustrien og norsk næringsliv».

– Regjeringens visjon og målsetting er ambisiøs, men det mener vi også den bør være dersom vi skal få til en endring sammen, heter det fra Bekkemellem. LMI mener videre at planen har tatt til seg mye som blant andre industrien har etterlyst i lang tid:

– At kliniske studier bør være en integrert del av pasientbehandlingen og at det er manglende kultur, struktur og ressurser i helsetjenesten for industrifinansierte kliniske studier. Videre at det trengs økt fokus på leveranser og tidslinjer i alle ledd fra helseforetak og teknologioverføringsbedrifter til Legemiddelverket og industri, at kliniske studier bør bli en del av lege- og helseutdanningen. Og – at man i økt grad må ta i bruk helsedata i kliniske studier, for å nevne noe.