Studie: Lovprist covid-medisin øker risikoen for å dø

Malariamedisinen hydroksyklorokin ble tidlig fremmet av USAs tidligere president Donald Trump og Brasils president Jair Bolsonaro som behandling for covid-19.

Donald Trumps administrasjon ville i ekspressfart  godkjenne legemiddelet for bruk til behandling av covid-pasienter, men ble stoppet av den amerikanske legemiddelmyndigheten FDA. 

I Brasil bruker fortsatt noen hydroksyklorokin ved covid-19. Her i Norge begynte enkelte leger å bruke medisinen forebyggende. 

Null effekt
Hydroksyklorokin-armen av den internasjonale studien «Solidarity Trial», ledet fra Norge, la ned kliniske forsøk med dette legemiddelet i juni 2020, etter at det ble publisert resultater som tydet på at slik medisinering av covid-19-pasienter hadde null effekt.

Samme konklusjon har flere studier verden over kommet til det siste året, inkludert NO COVID-19 (Norwegian Coronavirus Disease 2019 Study), en norsk studie ledet fra Akershus universitetssykehus (Ahus). 

Ahus-studien, som var en av de første covid-studiene som ble igangsatt, ble avsluttet på forsommeren i fjor da studien hadde inkludert nok pasienter til første forhåndsdefinerte stopptidspunkt.

Men, til tross for at flere studier har funnet mangel på effekt av hydroksyklorokin, har ingen tidligere studier påvist at legemiddelet faktisk fører til økt dødelighet ved behandling av covid-pasienter. 

Merk: En stor studie publiserte funn som tydet på økt risiko for hjerterytmeforstyrrelser i fjor vår, men denne ble senere trukket tilbake

Øker risiko for død
UiO-professor og Ahus-overlege Olav Dalgard, postdoktor Magnus Lyngbakken og forsknings- og innovasjonsdirektør Helge Røsjø er de ledende forskerne bak NO COVID-19, med Ahus som sponsor.

De har, i samarbeid med en forskningsgruppe fra hele verden, slått sammen sine resultater for å se effekten av hydroksyklorokin på risiko for å dø ved innleggelse for covid-19, skriver Ahus i en pressemelding.

– Dette er den første store metaanalysen på denne behanndlingen. Resultater fra både upubliserte og publiserte studier er slått sammen for å få så mye data som mulig, sier postdoktor Magnus Nakrem Lyngbakken til Dagens Medisin.

Studien «Mortality outcomes with hydroxychloroquine and chloroquine in COVID-19 from an international collaborative meta-analysis of randomized trials», er publisert i tidsskriftet Nature Communications og inkluderer over 10.000 pasienter med covid-19 som har inngått i systematisk utprøving av hydroksyklorokin.

– Samlet sett, finner vi at behandling med hydroksyklorokin øker risikoen for død med 11 prosent, sammenlignet med dem som fikk placebo, forteller Lyngbakken. 

Russisk rulett
– Hvorfor er denne studien og disse funnene så viktige?

– Det man kan lære av dette, er at selv om man står overfor en «ny» sykdom, uten behandlingsalternativer ut over støttebehandling, så må man ikke falle for fristelsen til å eksperimentere med medisiner uten at dette inngår i en systematisk utprøving.

– Det kan få tre mulige utfall; enten virker det, eller så virker det ikke, men i verste fall kan man dø av det, sier Lyngbakken.

– Dette vet du ikke før du tester det ut i randomiserte studier. Jeg mener det er på grensen til uetisk å ikke teste nye behandlingsmetoder i randomiserte forsøk. Så har du argumentet med at helsevesenet sto med ryggen mot veggen, men det gjør vi jo ofte, så det argumentet er ikke godt nok, mener han. 

En lærepenge
Lyngbakken tror hydroksyklorokin-forsøket vil gå inn i historien som et eksempel på hvordan man ikke skal håndtere møter med ukjente sykdommer:

– Dette blir nok en lærepenge for mange. Det er farlig at noen går ut og promoterer et udokumentert legemiddel, som i beste fall er uvirksomt, men som i verste fall kan være livsfarlig, selv om man står midt i en helsekrise.

– Besvarer et viktig spørsmål
– Fagfellene som vurderte studien skriver at den besvarer et svært viktig spørsmål i jakten på effektiv behandling under den pågående pandemien, skriver Ahus i pressemeldingen.

– En av de viktigste resultatene fra studien, nemlig at behandlingen øker risiko for død, understreker viktigheten av at man ikke innfører rutinemessig bruk av udokumentert medisinsk behandling til tross for desperat behov for behandlingsalternativer tidlig under en dødelig pandemi, heter det videre.

Samarbeidspartnere til forskerne ved Akershus universitetssykehus var Senter for laboratoriemedisin ved Sykehuset Østfold Kalnes, Institutt for klinisk medisin ved Universitetet i Oslo og Regional forskningsstøtte, Helse Sør-Øst.