Derfor var Ahus raskt ute med studier på covid-19

AHUS (Dagens Medisin): Allerede den 18.mars var forskere ved Akershus universitetssykehus (Ahus) i gang med to koronastudier: Én observasjonsstudie på mekanismer bak sykelighet og dødelighet av covid-19 (Covid MECH), og en studie på hydroksylklorokin (NO COVID-19).

– Uttrykk for at vi er på ballen
– I perioden frem til 4. mai var 209 pasienter med covid-19 innlagt på Ahus. Vi lyktes da med å inkludere 136 av disse pasientene (65 prosent av de innlagte med covid) til førstnevnte studie, og 51 pasienter (24 prosent) i hydroksylklorokin-studien, forteller forskningsdirektør Helge Røsjø til Dagens Medisin.

– Vi hadde en rask håndtering av covid-19; jeg tror det er et uttrykk for at vi er på ballen. Samtidig krever en stor multisenterstudie som Solidarity voldsomt mye koordinering, det er baksiden: Mange må snakke sammen lenge. Vi hadde mye raskere «action» der ett miljø gikk sammen og sånn sett kom raskere på banen. Dette var veldig viktig, i og med at den første covid-bølgen var så rask, sier Røsjø.

– Vi satser på mange typer studier, men akkurat dette er et godt eksempel, for hadde vi ikke hatt en grunnleggende infrastruktur, hadde vi nesten ikke fått inkludert en eneste pasient. Jeg er veldig glad for at det ble en kort førstebølge, for pasientene og sykehusenes del, men det viser at man må være veldig på for å lykkes.

Den nasjonale handlingspanen for kliniske studier ble lagt frem nettopp på Ahus nylig.

Her har man tidlig satset på å bygge opp en profesjonell infrastruktur som skal hjelpe med å gjennomføre studiene, forteller Røsjø.

– Særlig gjelder dette den fasen fra utprøver tar kontakt, til avtalene er ferdig signert og studien skal starte. Vi har samlet dette på en enhet som har bygd opp en bra kompetanse, og vi samarbeider tett med Inven2 (eid av OUS og UiO, og opprettet for å forvalte det kommersielle potensialet til oppfinnelser og resultater fra sykehus og UiO journ.anm).

– Dette har gitt oss en økning i antallet kliniske studier. Men om vi skal øke mer, må vi ta noen nye grep også fordi vi er avhengig av at de ulike miljøene følger opp.

–  Er dette et ressurs- eller pengespørsmål?

– Det er alltid en kombinasjon, og fokus og prioritering er også viktige elementer. Så er det selvsagt ressurstilgang, sier Røsjø, som viser til at Ahus er et mindre, og tross alt, et litt nyere universitetssykehus.

–  Vi har ikke så mange etablerte utprøvere. Vi må øke med den mengden vi klarer, og balansere det med andre krav; flere forskerinitierte studier, undervisning og pasientbehandling.

Standardforløp
Røsjø viser til to grep som er tatt ved Ahus:

– Vi har laget et standardisert forløp for industristudier, der sponsor er industrien. Så har vi sentralisert koordinatorfunksjonen slik at industrien møter én dør inn. Det er ikke slik at vi har løst alt; det har vært masse utfordringer underveis, med for eksempel kapasitet og service. Men vi har et system, og vi får positive tilbakemeldinger. Vi må blant annet jobbe med dialogen med industrien, der vi fremmer vår kapasitet til å kjøre studier, sier han.