Norsk multisenter-studie presenteres på ASH
En norsk multisenter-studie som har undersøkt lavdose apixaban (eliquis) som sekundær profylakse for venøs tromboembolisme hos kreftpasienter presenteres på hematologi kongressen ASH mandag.
Denne artikkelen er mer enn tre år gammel.
ASH (Dagens Medisin): – Det vi presenterer på ASH er 36 måneders data, hvorav 30 måneder er oppfølgingsdata på lavdose apixaban (eliquis) gitt som sekundær profylakse for venøs tromboembolisme (VTE) til kreftpasienter som har vært friske nok til å delta ut de totalt 36 månedene, sier Trine-Lise Larsen som er førsteforfatter av studien.
Resultat fra studien, som er en del av Trine-Lise Larsens doktorgradsarbeid, finner at det ser ut som at lavdose apixaban er trygt å gi som sekundær profylakse for kreftpasienter med VTE. Såkalt principal investigator (PI) for studien har vært Anders Dahm ved Akershus universitetssykehus.
– Vi skal være veldig forsiktige med å konkludere. Men det ser ut til at det gir litt mer trombose og litt mindre blødninger. Det er ikke signifikante resultater, men det ser trygt ut, sier Larsen.
– Dette er en enarmet studie som har inkludert alle typer kreftpasienter, med unntak av hudcancer, som har VTE. Vi har ikke en kontrollarm med fulldose som vi kan sammenligne med, dermed er det begrenset hva vi kan anbefale.
Ti studiesentre i Norge
I abstractet står det at totalt er 298 kreftpasienter med alle typer VTE inkludert i studien.
Studien er gjennomført ved ti studiesteder i Norge; Akershus universitetssykehus, Oslo universitetssykehus ved Ullevål sykehus og Rikshospitalet, Haukeland universitetssjukehus, Sykehuset Østfold Kalnes, Volda sjukehus, Drammen sykehus, Bærum sykehus, St. Olavs hospital og Stavanger universitetssykehus.
– I retningslinje for behandling er det ikke anbefalt med reduksjon, opplyser Larsen.
Pasienter i studien har først fått seks måneder med fulldose apixaban før de har gått over på lavdose apixaban som sekundærprofylakse.
– Vi undersøker her om man får veldig mange tromboser av lavdose sekundærprofylakse, og det ser ikke slik ut. Men som sagt har vi ikke noe å sammenligne med. Vi kan kun si at det ser trygt ut.
Hannevik forklarer en annen utfordring med studien.
– De pasientene som fullfører studien er ikke de sykeste pasientene, de tåler antikoagulasjon. Pasientene som går ut av studien tidlig får enten venøs trombose, blødning eller dør på grunn av alvorlig kreftsykdom.
Gir datagrunnlag
– Vi har ikke en kontroll-arm å sammenligne med. Siden vi ikke har dette kan vi ikke konkludere med noe sikkert. Studien gir et datagrunnlag, men kan ikke gi konkrete anbefalinger.
Larsen sier det har vært morsomt å gjøre og fullføre en slik studie.
– Vil denne følges opp på noe vis?
– Nei, 36 måneder var siste oppfølgingstidspunkt. Det er ikke planlagt mer som bygger på denne studien. Vi har derimot funnet andre tilfeldige funn som vi håper å bygge videre på.
– Men det er ventet et par store industristudier om sekundærprofylakse som vil bli spennende å følge med på.
Interessekonflikt: Larsen opplyser at studien er forskerinitiert, men har mottatt støtte fra legemiddelselskapet Pfizer. Selskapet har ikke hatt tilgang til data eller tolkning av data underveis i studien, opplyser Larsen til Dagens Medisin.