ADHD like vanskelig for kvinner som for menn

– Kvinner med ubehandlet ADHD har like stor symptombelastning som menn uten behandling, forteller professor og psykolog Kirsten Rasmussen ved Psykologisk Institutt, NTNU og Brøset kompetansesenter.
Overrasket
Rasmussen er førsteforfatter av en nylig publisert studie, med Sten Levander som medforfatter. Undersøkelsen omfatter 600 voksne – hvorav over 400 var menn, som i løpet av en syv-årsperiode ble henvist til vurdering for sentralstimulerende medisiner.
Ifølge Rasmussen var det forventet at mennene hadde mer hyperaktivitet og kvinnene mer konsentrasjonssvikt som hovedsymptomer.
– Vi ble overrasket over at det ikke var noen forskjell i vårt materiale. Dette kan bety at utvalget ikke er representativt, at ikke vi har brukt tilstrekkelig sensitive måleverktøy eller at det rett og slett er en myte at menn har flere symptomer på hyperaktivitet enn kvinner, kommenterer Rasmussen.
 Hun understreker at det trengs større og bedre studier for eventuelt å kunne avkrefte myter om kjønnsforskjeller ved ADHD.
Ulike tilleggslidelser
– Kan det tenkes at ADHD arter seg annerledes hos jenter enn hos voksne kvinner, og at de jentene som var stille som barn blir mer hyperaktive som ubehandlede voksne?
– Det vet vi som sagt ikke. Men det er kanskje mer sannsynlig at de stille jentene forblir uoppdaget også som voksne, svarer Rasmussen.
Selv om symptomtrykket hos menn og kvinner ikke var forskjellig, er tilleggslidelsene ulike.
– Menn med ubehandlet ADHD er mer utadrettet, er mer involvert i antisosial atferd og kriminalitet og har mer misbrukerproblematikk enn kvinnene. Angst, spiseforstyrrelser og somatiske plager er mer vanlig hos kvinner, opplyser Rasmussen.
Toppen av isfjellet
Undersøkelsen er en naturalistisk studie, det vil si at ingen pasienter er luket ut. Pasientutvalget er derfor nærmere dem man ser i klinikken enn tilfellet er for mange pasienter i forskningssammenheng. Rasmussen påpeker imidlertid at det er de sykeste som inngår i undersøkelsen.
– Vi ser bare toppen av isberget. De som kommer til oss er de sykeste. Generelt er de dårlig fungerende og får ikke livet til å klaffe verken privat, i jobb- eller skolesammenheng. Få av dem vi har undersøkt var i vanlig jobb. Mange hadde vært innom psykiatrien og fått diagnoser som angst, depresjon eller personlighetsforstyrrelse.
Vil ikke sykeliggjøre
Hun legger til at det er viktig å ikke sykeliggjøre en stor gruppe mennesker: Mange voksne med ubehandlet ADHD klarer seg helt fint.
– Men det er viktig å fange opp dem som sliter så tidlig som mulig. Som voksne har de begrenset effekt av de tiltakene som hjelper barn og unge, sier Kirsten Rasmussen.