Fant ingen sammenheng mellom ADHD-symptomer og jobb-deltakelse
Psykiater mener funnene i den norske studien er oppmuntrende for personer med ADHD.
Denne artikkelen er mer enn fem år gammel.
Hva fremmer og hemmer sannsynligheten for å være i arbeid hos personer med ADHD? Det ønsket privatpraktiserende psykiater Espen Anker og medforfattere å finne ut. Resultatene fra studien er nylig publisert i ADHD Attention Deficit and Hyperactivity Disorders.
– I vår studie så vi at arbeidsdeltakelse var knyttet til det å være mann, være gift eller samboer, og leve med barn, samt det å ha en livshistorie uten alvorlig depresjon. Alder, utdanning, ADHD-subtype og alvorlighetsgraden av ADHD-symptomer var ikke signifikant forbundet med arbeidsdeltakelse, sier Espen Anker til Dagens Medisin.
Undersøkelsen tok utgangspunkt i 1.050 pasienter som ble diagnostisert med ADHD i Ankers private spesialistpraksis mellom 2005 og 2017. Av disse sa 813 seg villige til å delta i studien.
ADHD ble diagnostisert i henhold til DSM-IV-kriteriene. ADHD-symptomer, som konsentrasjonsvansker, impulsivitet og hyperaktivitet er kartlagt ved selvrapporteringsskjema for voksne, Adult Self-Report Scale (ASRS).
Alvorlighet av ADHD ble definert ut fra ASRS-skår hos 567 av pasientene. De fleste av deltagerne i studien fikk diagnosen som voksne.
Alvorlig depresjon
– Vi utelukker ikke at ADHD har sammenheng med sannsynlighet for å være i jobb. Men jeg tenker at det med arbeid har mindre å gjøre med ADHD, og at det knyttes mer til personlighet og komorbide lidelser og ikke bare til ADHD i seg selv – noe som er oppmuntrende, mener Anker.
Heller ikke IQ, målt hos 526 av de 813 pasientene i studien, var forbundet med jobbdeltagelse.
Alvorlig depresjon tidligere i livet økte risikoen for ikke å være i jobb. Anker viser til en studie fra USA som har sett på hvilke faktorer som beskytter mot depresjon.
– Forskerne fant at god behandling av ADHD reduserte risikoen for depresjon, kommenterer psykiateren.
Komorbiditet
Det er kjent at personer med ADHD ofte har andre psykiske lidelser i tillegg (komorbiditet). Det finner også Anker i sin første studie, som ble publisert i BMJ Open tidligere i år. Andelen voksne med ADHD som hadde minst én annen psykisk lidelse i tillegg var på 53,5 prosent.
Vi finner høy grad av komorbide lidelser. Hos leger som undersøker for bulimi, angst, depresjon, tvangslidelse eller rusmiddelproblematikk, er greit å ha i bakhodet at det også kan være ADHD. Espen Anker, førsteforfatter og privatpraktiserende psykiater i Oslo
Høyere utdanning og jobbdeltagelse var forbundet med lavere forekomst av komorbide lidelser, mens kjønn, alder, sivilstatus, det å ha barn eller være bosatt i en by ikke hadde sammenheng med komorbiditet.
Høyere arbeidsdeltakelse
Pasientene i Ankers studie var i gjennomsnitt 36,9 år, og 48,5 prosent var kvinner. På det tidspunktet pasientene ble inkludert i studien var 55,3 prosent av kvinnene og 63,7 prosent av mennene i jobb.
– Det kan være at de mest velfungerende ADHD-pasientene kommer til meg. Andre studier, med ADHD-pasienter som behandles i det offentlige helsevesenet, har funnet bare 40 prosent i arbeid. I en normalbefolkningen er arbeidsdeltagelsen på 70-80 prosent.
– Hva vet dere om de som ikke er i arbeid?
– Arbeidsdeltakelse i studien vår er basert på om pasientene svarte bekreftende på at de var i jobb ved studieinklusjon. Så vi vet ikke hvor mange som var sykmeldt eller uføretrygdet.
Overlappende
– Hvordan kan resultatene deres brukes i klinisk praksis?
– Vi finner høy grad av komorbide lidelser. Hos leger som undersøker for bulimi, angst, depresjon, tvangslidelse eller rusmiddelproblematikk, er greit å ha i bakhodet at det også kan være ADHD. I den andre studien vår viser vi egentlig at alt henger sammen med alt. De som er utenfor arbeidslivet har kanskje en depresjon, men det kan like godt være at depresjonen kommer som følge av arbeidsledighet. En del av depresjonen er konsentrasjonsvansker, og skåringsskjema for ADHD og depresjon overlapper, sier Anker.
Han føyer til:
– Det er viktig å spørre hvordan barn med ADHD, som ofte oppfattes som vanskelige og «umulige», blir møtt. Kjefting og negative tilbakemeldinger kan gjøre dem deprimerte, og depresjon øker risikoen for ikke å komme i arbeid.
Samfunnsskapt
– Hva er ditt budskap til behandlerne?
– Det er avgjørende å mobilisere pasientens ressurser. Og det vesentlige for dem med ADHD er å legge vekt på det man er god på og lære seg å «out-source» det man ikke er like god på, svarer Anker og legger til:
– Arbeid er jo et konkret mål på funksjon. Min tolkning av våre resultater er at det spiller liten rolle hva slags ADHD du har eller hvor mye ADHD du ha. Det som betyr noe for jobbdeltagelse er for eksempel evnen til å få seg kjæreste og kunne ta ansvar for barn.
Psykiateren er opptatt av ikke å sykeliggjøre.
– ADHD er ingen sykdom, men en beskrivelse av egenskaper som er litt på skjeve og som ikke passer inn i det samfunnet vi har. Jeg mener studien vår støtter opp om at ADHD er samfunnsskapt. Mange med ADHD klarer seg fint. En del kjente samfunnstopper har disse trekkene og klarer seg veldig bra. Skolesystemets karakterer for orden og oppførsel er med på å stigmatisere de som strever. Mange andre livskvaliteter enn orden er viktige, som humor, musikalitet eller sosiale evner, poengterer Espen Anker.