Abortpille til 150 i Bergen
150 kvinner har tatt medisinsk abort ved Haukeland Sykehus i løpet av 10 måneder. Det er cirka 20 prosent av de abortsøkende. Haukeland, Regionsykehuset i Tromsø og Ullevål sykehus er de eneste som tilbyr denne metoden.
Denne artikkelen er mer enn 10 år gammel.
Haukeland Sykehus startet med tilbudet om medisinsk abort for ti måneder siden. Ole-Erik Iversen, assisterende avdelingsoverlege og professor ved Kvinneklinikken på Haukeland, sier at erfaringene er entydig positive. Iversen regner med å publisere erfaringene fra det første året i løpet av høsten.
20 prosent fra andre fylker
- Da de første 50 kvinnene hadde tatt i bruk medisinsk abort, studerte vi tallmaterialet. Det ble publisert på høstmøtet for gynekologer. Våre erfaringer er at kvinnene som benyttet medikamentell abort var mellom 18 og 40 år. 50 kvinner representerte på det tidspunkt 20 prosent av de abortsøkende, opplyser Iversen. 20 prosent av kvinnene kom fra andre fylker enn Hordaland. Dette til tross for at tilbudet om medikamentell abort ikke var særlig kjent, hverken blant kvinnene eller allmennpraktikere, og til tross for at kvinnen selv måtte betale både reise og opphold til sykehuset to ganger. Iversen ønsker ikke å spekulere i om det er flere kvinner fra andre fylker som reiser til Haukeland nå som tilbudet er bedre kjent, men han mener det tilkjennegir at det eksisterer et behov for medikamentell abort. Krav til kvinnen
Ikke alle kvinner får tilbud om medikamentell abort. Det stiller krav til svangerskapets lengde og krav til lett kommunikasjon. Kvinnen må være i stand til å forstå norsk språk. Kvinner som er spesialt umodne får heller ikke valget. - Vi er opptatt av at kvinnen selv forstår hva medisinsk og kirurgisk abort innebærer, slik at de kan trekke konklusjonene selv, sier Iversen. Han tror likevel at medisinsk abort blir vanlig prosedyre fremtiden. - Det er et standard medisinsk prinsipp at man ikke skal operere når det er enklere metoder tilgjengelig. Behandling med medikamenter er sikrere, mer skånsom og enklere for kvinnen. Kvinnen anbefaler metoden
Cirka 85 prosent av dem som har prøvd metoden, angir at de vil foretrekke den fremfor kirurgisk inngrep, og samme andel oppgir at de vil anbefale metoden til venninner eller søstre. I 1989 sa Stortingets flertall at det ikke var noen tungtveiende grunner til å forby utprøving eller bruk av medisinsk abort. I dag kan uregistrerte medikamenter innføres etter registreringsfritak. Norge er det femte land i verden som benytter abortpillen. Operasjonssal
Ole-Erik Iversen har ikke studert eventuell økonomisk gevinst ved bruk av medisinsk fremfor kirurgisk abort. - Medisinsk abort frigjør operasjonsstuer og anestesikapasitet. Men for Haukeland betyr ikke det at man sparer penger. Kapasiteten blir brukt annerledes, vi tar inn pasienter som står på venteliste. For samfunnet er dette derimot en gevinst. Det er dessverre slik at effektive sykehus ikke tjener på høy produktivitet. Men som lege og forsker må jeg ivareta samfunnets og ikke minst pasientens interesse selv om det er kryssende med sykehusets interesse. Derfor har vi med vilje ikke regnet på dette. Kvinner i tredje verden
- På vegne av den tredje verden er det ansvarsfraskrivelse å ikke prøve ut denne metoden. I uland dør kvinner på grunn av kriminelle og urene operasjoner. Det er kvinner som er omsorgspersoner og som dør fra sine barneflokker. Abortpillen vil være en god metode for alle disse kvinnene i den tredje verden. På sikt kan pillen også brukes som en enkel og sikker prevensjon, sier Iversen. Etterlyser abortpillen Stortingspolitiker og lege, Olav Gunnar Ballo, spør helseministeren hva han vil gjøre for at alle abortsøkende kan få tilbud om abortpillen. Ballo mener det er en selvfølge at alle abortsøkende kvinner i hele landet får et likt tilbud om abortmetode. I dag kan kvinner bare ta medisinsk abort ved Haukeland sykehus og Regionssykehuset i Tromsø. Ballo reagerer på at det er tilfeldigheter som avgjør hva slags tilbud abortsøkende kvinner får ved norske sykehus, og tar spørsmålet opp i spørretimen etter at Klassekampen i en artikkelserie har satt søkelyset på urettferdigheten ved at bare to sykehus tilbyr medisinsk abort. Ballo frykter at partipolitikk kan bli avgjørende i spørsmålet om medisinsk abort, og at de etiske spørsmålene i debatten ble behandlet da man diskuterte om abortpillen skulle være tilgjengelig i Norge. Stortingsrepresentant Anita Apelthun Sæle har vært kritisk til at Haukeland Sykehus har tatt metoden i bruk. - Jeg er redd for at bruk av pillen usynliggjør hvor ille abort egentlig er. Ved bare å ta en pille tror jeg det vil være lettere for en kvinne å gå til et skritt som både er uetisk og som fører til døden for et barn, sier Apelthun Sæle til NTB. - Jeg ser at enkelte Krf-politikere frykter abortpillen fordi det da skal bli lettere å velge å ta abort. Dette er en argumentasjon jeg overhode ikke kan slutte meg til. Informasjonen foran aborten skal være den samme som ved kirurgisk abort, understreker SV-representant Ballo. Abort etter fire timer Bruk av abortpillen, RU 486, (Mifepriston) gir en medisinsk abort istedenfor kirurgisk inngrep. Metoden kan benyttes inntil niende uke i svangerskapet. Kvinnen som skal ta abort, kommer til sykehuset etter henvisning fra lege, og får etter samtale velge mellom medisinsk eller kirurgisk abort. Dersom kvinnen ønsker medisinsk abort, kommer hun tilbake etter et par dager, og får pillen RU 486. Hun må tilbake til sykehuste etter ytterligere 48 timer, og får da prostaglandin. Medikamentet gis som stikkpille og setter i gang livmorsammentrekninger. Dette gir en del kvinner smerter. I samarbeid med sykehuspersonalet får hun smertestillende medisiner etter behov. 60 prosent hadde komplett abort fire timer etter å ha tatt prostaglandin. Kvinnen må være på sykehuset i fire til seks timer for observasjon. Etter aborten får hun en blødning som kan være rikere enn en vanlig menstruasjon, og som varer ti-tolv dager, noen ganger lenger. Kvinnen kommer tilbake til kontroll etter fire uker. Abortpillen gjør at livmoren ikke reagerer på kroppens eget graviditetsbevarende hormon, og dermed stanser den videre utviklingen av graviditeten. De fleste kvinner merker ingen bivirkninger av abortpillen, noen kan få en mindre blødning. Noen kvinner har opplevd bivirkninger, som tretthet, magesmerter og kvalme. Det anbefales derfor at man ikke er fastende når man tar tabletten. Opphav:
- Da de første 50 kvinnene hadde tatt i bruk medisinsk abort, studerte vi tallmaterialet. Det ble publisert på høstmøtet for gynekologer. Våre erfaringer er at kvinnene som benyttet medikamentell abort var mellom 18 og 40 år. 50 kvinner representerte på det tidspunkt 20 prosent av de abortsøkende, opplyser Iversen. 20 prosent av kvinnene kom fra andre fylker enn Hordaland. Dette til tross for at tilbudet om medikamentell abort ikke var særlig kjent, hverken blant kvinnene eller allmennpraktikere, og til tross for at kvinnen selv måtte betale både reise og opphold til sykehuset to ganger. Iversen ønsker ikke å spekulere i om det er flere kvinner fra andre fylker som reiser til Haukeland nå som tilbudet er bedre kjent, men han mener det tilkjennegir at det eksisterer et behov for medikamentell abort. Krav til kvinnen
Ikke alle kvinner får tilbud om medikamentell abort. Det stiller krav til svangerskapets lengde og krav til lett kommunikasjon. Kvinnen må være i stand til å forstå norsk språk. Kvinner som er spesialt umodne får heller ikke valget. - Vi er opptatt av at kvinnen selv forstår hva medisinsk og kirurgisk abort innebærer, slik at de kan trekke konklusjonene selv, sier Iversen. Han tror likevel at medisinsk abort blir vanlig prosedyre fremtiden. - Det er et standard medisinsk prinsipp at man ikke skal operere når det er enklere metoder tilgjengelig. Behandling med medikamenter er sikrere, mer skånsom og enklere for kvinnen. Kvinnen anbefaler metoden
Cirka 85 prosent av dem som har prøvd metoden, angir at de vil foretrekke den fremfor kirurgisk inngrep, og samme andel oppgir at de vil anbefale metoden til venninner eller søstre. I 1989 sa Stortingets flertall at det ikke var noen tungtveiende grunner til å forby utprøving eller bruk av medisinsk abort. I dag kan uregistrerte medikamenter innføres etter registreringsfritak. Norge er det femte land i verden som benytter abortpillen. Operasjonssal
Ole-Erik Iversen har ikke studert eventuell økonomisk gevinst ved bruk av medisinsk fremfor kirurgisk abort. - Medisinsk abort frigjør operasjonsstuer og anestesikapasitet. Men for Haukeland betyr ikke det at man sparer penger. Kapasiteten blir brukt annerledes, vi tar inn pasienter som står på venteliste. For samfunnet er dette derimot en gevinst. Det er dessverre slik at effektive sykehus ikke tjener på høy produktivitet. Men som lege og forsker må jeg ivareta samfunnets og ikke minst pasientens interesse selv om det er kryssende med sykehusets interesse. Derfor har vi med vilje ikke regnet på dette. Kvinner i tredje verden
- På vegne av den tredje verden er det ansvarsfraskrivelse å ikke prøve ut denne metoden. I uland dør kvinner på grunn av kriminelle og urene operasjoner. Det er kvinner som er omsorgspersoner og som dør fra sine barneflokker. Abortpillen vil være en god metode for alle disse kvinnene i den tredje verden. På sikt kan pillen også brukes som en enkel og sikker prevensjon, sier Iversen. Etterlyser abortpillen Stortingspolitiker og lege, Olav Gunnar Ballo, spør helseministeren hva han vil gjøre for at alle abortsøkende kan få tilbud om abortpillen. Ballo mener det er en selvfølge at alle abortsøkende kvinner i hele landet får et likt tilbud om abortmetode. I dag kan kvinner bare ta medisinsk abort ved Haukeland sykehus og Regionssykehuset i Tromsø. Ballo reagerer på at det er tilfeldigheter som avgjør hva slags tilbud abortsøkende kvinner får ved norske sykehus, og tar spørsmålet opp i spørretimen etter at Klassekampen i en artikkelserie har satt søkelyset på urettferdigheten ved at bare to sykehus tilbyr medisinsk abort. Ballo frykter at partipolitikk kan bli avgjørende i spørsmålet om medisinsk abort, og at de etiske spørsmålene i debatten ble behandlet da man diskuterte om abortpillen skulle være tilgjengelig i Norge. Stortingsrepresentant Anita Apelthun Sæle har vært kritisk til at Haukeland Sykehus har tatt metoden i bruk. - Jeg er redd for at bruk av pillen usynliggjør hvor ille abort egentlig er. Ved bare å ta en pille tror jeg det vil være lettere for en kvinne å gå til et skritt som både er uetisk og som fører til døden for et barn, sier Apelthun Sæle til NTB. - Jeg ser at enkelte Krf-politikere frykter abortpillen fordi det da skal bli lettere å velge å ta abort. Dette er en argumentasjon jeg overhode ikke kan slutte meg til. Informasjonen foran aborten skal være den samme som ved kirurgisk abort, understreker SV-representant Ballo. Abort etter fire timer Bruk av abortpillen, RU 486, (Mifepriston) gir en medisinsk abort istedenfor kirurgisk inngrep. Metoden kan benyttes inntil niende uke i svangerskapet. Kvinnen som skal ta abort, kommer til sykehuset etter henvisning fra lege, og får etter samtale velge mellom medisinsk eller kirurgisk abort. Dersom kvinnen ønsker medisinsk abort, kommer hun tilbake etter et par dager, og får pillen RU 486. Hun må tilbake til sykehuste etter ytterligere 48 timer, og får da prostaglandin. Medikamentet gis som stikkpille og setter i gang livmorsammentrekninger. Dette gir en del kvinner smerter. I samarbeid med sykehuspersonalet får hun smertestillende medisiner etter behov. 60 prosent hadde komplett abort fire timer etter å ha tatt prostaglandin. Kvinnen må være på sykehuset i fire til seks timer for observasjon. Etter aborten får hun en blødning som kan være rikere enn en vanlig menstruasjon, og som varer ti-tolv dager, noen ganger lenger. Kvinnen kommer tilbake til kontroll etter fire uker. Abortpillen gjør at livmoren ikke reagerer på kroppens eget graviditetsbevarende hormon, og dermed stanser den videre utviklingen av graviditeten. De fleste kvinner merker ingen bivirkninger av abortpillen, noen kan få en mindre blødning. Noen kvinner har opplevd bivirkninger, som tretthet, magesmerter og kvalme. Det anbefales derfor at man ikke er fastende når man tar tabletten. Opphav:
Annonse kun for helsepersonell
Dagens Medisin03/99
Tine Dommerud
