Abort utføres i skoletiden

- Den nye merknaden til abortloven setter foreldrene ut av spill, og kan oppfattes som at foreldrene er barnas motspillere. Kommunelege 1 i Sula, Hans-Johan Breidablikk, er ikke glad for Sosial- og helsedepartementets merknader til abortlovens nye forskrifter.

Publisert

Denne artikkelen er mer enn 10 år gammel.

I den heter det at dersom en pike under 16 år sterkt motsetter seg at foreldrene skal uttale seg i abortsaken, og piken har nådd en viss grad av modenhet, og det er gode grunner for hennes ønske, så bør ønsket respekteres. Lege og nemnd
Også tidligere har det vært anledning til å ikke informere foreldre om døtres abortsøknad, men nå er presiseringen langt mer åpen. I merknadene presiseres det at det er lege eller nemnda som skal vurdere om foresatte skal få anledning til å uttale seg, og at legen må vurdere forholdet i taushetspliktreglene i helsepersonelloven og om det foreligger særlige grunner i henhold til abortloven. Det er legen som må foreta en helhetsvurdering, hvor de blant annet tar hensyn til kvinnens alder, modenhet, om hun bor utenfor hjemmet, forsørger seg selv, og forholdet til foreldrene. Dersom man ved å informere foreldrene vil skape konflikter mellom kvinnene og foreldrene bør kvinnens ønske respekteres. Rovdrift på unge jenter
Hans-Johan Breidablikk ønsker ikke en praksis der det blir vanlig at jentenes foreldre ikke blir informert om abortinngrep. Breidablikk er opptatt av at det er ulovlig å ha sex med jenter under 16 år, og at det etter hans syn foregår en betydelig grad av rovdrift på unge jenter. - Vi ser at mange unge jenter, særlig de med et lavt kropps- og selvbilde, blir utsatt for uheldig innflytelse fra eldre gutter. Erfaringene viser dessuten at disse jentene også har en risikoadferd, sier Breidablikk. Han har lang erfaring med barne- og ungdomsarbeid, og har foretatt flere undersøkelser på emnet. Breidablikk er også svært opptatt av at man kan oppfatte denne merknaden i loven til at foreldrene faktisk blir egne barns motstandere. - Denne merknaden kan sette foreldrene ut av spill. De kan ikke hjelpe og støtte sine barn når de ikke blir informert om hva som skjer. Denne merknaden tar ifra foreldrene en viktig rettighet. Jeg synes det er leit at jenter skal gjennomgå noe slikt helt alene. Det er bare i helt spesielle tilfeller man må velge å ikke informere foreldrene, sier Breidablikk. Må ta hensyn til pasienten
Allmennpraktiker og lege ved klinikk for seksuell opplysning Kjell Olav B. Svendsen er i utgangspunktet enig med Breidablikk i at det i de aller fleste tilfeller ikke er noe problem at foreldrene informeres om at datteren er blitt gravid, og at dette som oftest er til det beste for begge parter. Svendsen bruker mye tid på å snakke med jentene og forklare dem at de vil trenge foreldrenes støtte. Han sier likevel at det til syvende og sist er pasienten, altså piken, man må ta hensyn til. Flerkulturelt samfunn
- Jeg har behandlet unge jenter som ønsker abort mange ganger, og det er bare i en fem-seks tilfeller av dem hvor det ikke har vært forsvarlig å informere foreldrene om jentas graviditet. I ett av tilfellene var jentas mor dødssyk, og datteren følte at moren måtte vernes mot denne opplysningen, sier Svendsen. Han mener også man ikke kan se bort i fra at Norge er blitt et fjernkulturelt samfunn, og at det er flere hensyn man må ta. - Mange unge muslimer har også et frodig seksualliv selv om det i henhold til Koranen ikke er lov. Vi vet at de unge jentene trues med hjemsendelse og i verste fall drap dersom de vanærer familien sin, sier Svendsen.
Opphav:
En ung muslimsk jente kom fortvilet en formiddag til Klinikk for seksuell opplysning i Oslo. Hun var under 16 år og kom sammen med en ung gutt. Gutten var hindu. Det at hun som muslim var sammen med en hindu, var seg selv svært alvorlig. Jenta var gravid. Hun hadde skulket skolen, fordi tiden på skolen og frem til klokken 1800 på ettermiddagen var det eneste tidspunkt på døgnet hun ikke ble passet på. Dette var eneste mulighet hun hadde til å snakke med en lege uten at familien var informert. Ellers fulgte onkelen hennes etter henne overalt. Jenta var fortvilet. Hun var redd for sitt liv dersom faren, brødrene og onkelen fikk greie på at hun skulle ha barn. For henne var det en umulighet å beholde barnet. Det var like umulig å informere familien om hennes situasjon. Hun ville vanære dem. Legen på Klinikk for seksuell opplysning ringte til overlegen på gynekologisk avdeling på et av Oslos sykehus. Det ble ordnet time for jenta raskt. Helsesøsteren på Klinikk for seksuell opplysning hentet jenta etter noen dager. Hun tok fri noen skoletimer. Helsesøster fulgte henne til sykehuset, og kjørte henne tilbake til skolen da inngrepet var over. Der ble hun resten av dagen til onkelen hentet henne som vanlig. Den muslimske jenta ble senere fulgt tett opp av leger og annet personell ved Klinikk for seksuell opplysning. Denne historien er ikke enestående.

Dagens Medisin 11/00

Tine Dommerud

Powered by Labrador CMS