Ny abortlov løser ikke alt

I den nye abortloven foreslår regjeringen en lovfestet rett til informasjon, veiledning og oppfølging. En velfungerende og samarbeidende helsetjeneste er viktig og nødvendig også for kvinner som vurderer eller tar abort. Uten et systematisert tilbud og kompetanse i alle ledd, vil det kunne bli en lovparagraf uten innhold.

50 000 berøres av abort hvert år

Hvert år opplever 12 000 kvinner, og deres partnere, en provosert abort. Like mange erfarer en spontanabort. Det tilsvarer om lag 50 000 mennesker årlig. Livssituasjon, opplevelsen og behovene er unike og mangfoldige. Informasjon, veiledning og oppfølging må tilpasses den enkelte og de må vite at det faktisk er et reelt tilbud tilgjengelig der de er, og når de trenger det.

Skal vi lykkes med den foreslåtte lovhjemlete retten til informasjon, veiledning og oppfølging må dagens praksis forbedres. I dag er det store forskjeller på hva kvinner tilbys før og etter abort, og om de i det hele tatt får et slikt tilbud. Dette er helt uavhengig av dagens, og den kommende abortlovens, bestemmelser.

Et ukjent tilbud

Mange som enten står i en vanskelig valgsituasjon, eller har vært gjennom en abort, er ikke klar over hvilken hjelp de kan få. For andre kan det være utfordrende å be om hjelp. Derfor er det viktig at alt helsepersonell uoppfordret informerer om og tilbyr alle kvinner oppfølging samtidig som en velfungerende helsetjeneste må stå klare til å ta imot dem.

Dette skjer ikke av seg selv. Det må enten sikres nye friske midler, eller sørges for en omprioritering av dagens ressurser for at alle skal få et reelt oppfølgingstilbud. Til sammenligning ble retten til oppfølging etter spontanabort vedtatt i Stortinget i 2020. Fire år etter er det ingen systematisert kartlegging av kvinners behov, tilbud om oppfølging, kompetanseheving eller prioriterte ressurser.

Fortsetter vi som nå, forblir det et ulikt og ukjent tilbud også i fremtiden.

Bygg videre på det som er etablert

Hver abortopplevelse og livssituasjon er unik. Det viktigste er å kartlegge behovene og sikre at kompetanse treffer behovene godt. God informasjon kan alle gi, generell veiledning kan mange tilby og avansert veiledning bør gjennomføres av helsepersonell med spisskompetanse.

Vi har en god struktur å bygge på i dag; Amathea, kommunehelsetjenesten inkludert fastleger og sykehus. Det må sikres ressurser og kompetanse i alle ledd i tillegg til forutsigbare rammevilkår for Amathea som eneste landsdekkende helsetjenesten med spisskompetanse i veiledning og oppfølging.

Pasientrettighetene må gjelde

Abort er helsehjelp og omfattes av pasient- og brukerrettighetsloven på lik linje med all annen behandling. Dette praktiseres ikke i dag. Kvinner får ikke informasjon om behandlingsalternativer (§3-2) eller medvirke til valg av egen abortbehandling (§3-1), noe de har rett på. Medisinsk abort presenteres som eneste og den mest skånsomme behandlingen, noe som ikke bygger på et godt nok kunnskapsgrunnlag. For all annen helsehjelp er mangelen på etterlevelse av pasient- og brukerettighetsloven uholdbar, men for kvinner som velger abort er det vanlig praksis. Dette handler om kapasitet på sykehusene. Her må det skje en endring.

Et steg i riktig retning

Forslaget til ny abortlov har tatt oss et steg i riktig retning, men fortsatt har vi en vei å gå før spørsmål om abort får samme status som all annen helsehjelp. Her har myndighetene, fagmiljøene og de etablerte strukturene er stort ansvar. Da er det spesielt viktig at vi tar vare på, styrker og utvikler fagmiljøene som kan møte kvinnene på en nøytral måte og med nødvendig kompetanse.

Vi håper disse aspektene er med i debatten også etter at Stortinget har behandlet den nye loven 3. desember. Det er nå arbeidet begynner!

Ingen oppgitte interessekonflikter

Norske kvinner ber om medikamentell abort fra canadisk nettside