
Overraskende lite fokus på arbeidsgivers rolle i sykefraværsdebatten
Hvordan redusere det høye sykefraværet?
Dette spørsmålet har selvfølgelig ikke et enkelt svar, for da hadde det ikke vært et problem som noen mente man burde gjøre noe med. Men sykefraværet i Norge er høyt, til tross for at vi har både god helse og ordnede arbeidsforhold.
En grunn til høyt sykefravær er at vi har høy sysselsetting, slik at mange i utgangspunktet er i jobb. Men sykefraværet er høyt, selv om det har gått litt ned akkurat i det siste.
Fastlegenes rolle diskuteres heftig. Østby og Mykletun (Bivirkninger av fastlegenes takstsystem) skrev nylig om at takstsystemet driver fastlegene til å gjøre for lettvint arbeid. Dette baserer de på statistikk som viser at de som tjener mest bruker kortere tid pr konsultasjon, i tillegg til intervju med fastleger som sier at det tar mer tid å avslå sykmelding. Så foreslår de justeringer i takstsystemet som Munkvik (Driver virkelig pengegriske fastleger opp sykmeldingstallene?) mener er en avsporing av debatten.
Det er også andre viktige spor i denne debatten. Et spor er arbeidsmoral og hvor stor plass i livet jobben skal ha, men det får ligge urørt i denne kronikken.
Savner søkelys på arbeidsgiver
Mange leger har opplevd situasjoner hvor de helst skulle slippe å ha noen rolle i sykemeldingssystemet. For eksempel når man må ta stilling til hvor syk en ferierende person er. Hvor mye plager må til for at det er riktig å sørge for at sykemelding gir vedkommende rett til å ta ut ferien senere? Og uansett; det er vanskelig å få noen god dialog hvis ikke legen har tillit til pasienten, og det er vanskelig for legen å vurdere subjektive symptomer med stor sikkerhet.
Og så er det jo så forskjellig hvordan tilsynelatende helt like sykdomsbilder slår ut fra person til person når det gjelder motivasjonen til å være på jobb! Noe av dette kan skyldes livssituasjon, holdninger, ambisjoner, sosiale normer osv., men en svært viktig faktor er arbeidsplassen.
Et spor jeg savner i debatten om sykefravær er mer søkelys på arbeidsgiver, og på hvor viktig det er for arbeidsgiver at arbeidstaker kommer på jobb. Er det ikke litt merkelig at arbeidsgiver betaler full lønn til en ansatt som ikke er på jobb - og samtidig må leie inn vikar – hvis fraværet ikke er nødvendig?
I virksomheter med godt arbeidsmiljø, meningsfulle arbeidsoppgaver og uunnværlige ansatte vil ikke sykemeldingene bli flere eller lengre enn nødvendig. I et godt kollegium hvor alle er litt avhengige av hverandre, vil terskelen for å være borte fra jobb være høyere både fordi det er godt å høre til der og fordi ingen vil belaste de andre unødig. Å høre til i et godt arbeidsmiljø er bra for helsa, og å være dyktige og effektive sammen er bra for arbeidsmiljøet. Altså er et godt og effektivt arbeidsmiljø gull verdt for arbeidsgiver. Det krever innsats både å oppnå og bevare et godt arbeidsmiljø, og det kan være nødvendig med korrigeringer.
Mangler motiv til å få folk tilbake i jobb
De første 16 dagene av sykefraværet dekkes alle lønnskostnader av arbeidsgiver (pluss eventuelle vikarutgifter), deretter endrer situasjonen seg. Da refunderes lønna av Nav (opptil 6 ganger grunnbeløpet). Da har ikke arbeidsgiver det økonomiske motivet til å hente tilbake arbeidstakeren igjen, i alle fall ikke hvis oppgavene blir løst tilfredsstillende likevel, uten større lønnsutgifter enn det som refunderes. På arbeidsplasser der det er mindre ideelle situasjoner med hensyn til arbeidsmiljø, arbeidsoppgaver, lønnsomhet eller ledelse, vil kanskje ikke arbeidsgiver være så ivrig på å holde kontakten med en erstattet, langtidssykemeldt arbeidstaker. Jo mindre ivrig arbeidsgiver er på å få arbeidstaker tilbake på jobb, jo større sannsynlighet er det for at arbeidstaker heller ikke vil raskt tilbake. Hvis arbeidsmiljøet er dårlig, er det ikke sikkert det er så bra for helsa en gang.
Hvis verken pasienten/arbeidstakeren eller arbeidsgiveren ivrer etter å avslutte sykmeldingsforløpet går tida fort. Fastlegen forholder seg til pasientens opplevelse av situasjonen, og Nav er travle nok inntil de fastsatte milepælene kommer.
Hvis arbeidsgiver har stort behov for at arbeidstaker kommer på jobb og utfører oppgavene sine, må det formidles fra arbeidsgiver til arbeidstaker – og det er helsebringende å være behøvd. Arbeidsgiver og arbeidstaker kan sammen finne ut hvordan de nødvendige oppgavene gradvis kan løses inntil arbeidstakeren er fullt friskmeldt.
En viktig nøkkel til redusert sykefravær ligger hos arbeidsgiver!