Jeg er fastlege og har hjulpet pasienter inn i fattigdom

Som fastlege har jeg alltid hatt et sterkt ønske om å lindre og hjelpe pasienter med ulike lidelser, som for eksempel muskelsmerter eller lettere psykiske helseplager. Med empati og gode intensjoner har jeg ofte skrevet ut sykmeldinger, men det har vist seg å være en feil behandling med alvorlige konsekvenser. Uker med sykmelding ble til måneder, og snart syntes veien tilbake til arbeid umulig. Dette har ført mange av mine pasienter inn i en ond sirkel som ender i uføretrygd og fattigdom. Sykmelding er en behandlingsform, men som all behandling har den bivirkninger. Den mest alvorlige bivirkningen er at mange pasienter aldri kommer tilbake til jobb. 14 prosent av dem som er borte fra jobb i 13 uker, er fortsatt fraværende etter ett år.

Omtrent 40 prosent av pasientene som oppsøker fastlegen, har langvarige fysiske symptomer uten en sikker diagnose. Dette skaper stor frustrasjon både hos pasientene og hos legene som ønsker å hjelpe. Disse pasientene fikk ofte sykmelding fra meg, i mangel av bedre behandlingsalternativer. Resultatene var sjeldent positive.

Det letteste valget er ikke alltid det beste

Å gi en sykmelding uten å forhandle kan ofte virke som det enkleste alternativet. Det sparer tid og forhindrer forsinkelser til neste pasient, samt reduserer risikoen for negative anmeldelser på legelisten.no. Men slik praksis ville aldri blitt akseptert for andre typer behandling. Tenk deg at du skal begynne på blodfortynnende tabletter og spør legen din om hvor lenge og hvor mange du må ta. Ville du følt deg trygg hvis du måtte bestemme selv uten klare råd fra legen? Det tror jeg ikke, men slik er det ofte med sykmeldinger. Forskning viser at selv om pasienter føler seg bedre av for eksempel lettere psykiske plager, er det ikke nødvendigvis nok for å komme tilbake i jobb.

En ny metode

Forskning viser at for å hjelpe pasientene tilbake i arbeid, må vi snakke om jobben deres. Som fastlege savnet jeg metoder og verktøy for dette formålet, så jeg utviklet et samtaleverktøy for fastleger kalt ICIT (Indivual Challenge Inventory Tool). Det ble mitt doktorgradsarbeide. Vi gjennomførte en stor norsk studie som sammenlignet fastlegens bruk av ICIT med vanlig behandling. Resultatene var betydelige: pasienter der legen brukte samtaleverktøyet ICIT, reduserte sykefraværet med 27%, sammenlignet med 4% i kontrollgruppen. Du kan lese mer om studien her.

Fastlegene trenger verktøy og tid

Til nå har 20 prosent av norske fastleger lært å bruke ICIT-verktøyet. Det er rørende å se hvor ivrige fastlegene er etter å lære metoder som kan hjelpe pasientene til å forbli i arbeid. Sann omsorg er å hjelpe pasientene med å finne muligheter for å kunne jobbe, selv med helseutfordringer. Dette krever både verktøy og tid. Fastlegene bør få økonomisk kompensasjon for innsatsen med å holde pasientene i jobb, ikke motsatt slik det i realiteten fungerer i dag.

En oppfordring til endring

Sykmelding er den mest kostbare behandlingen en fastlege kan gi. Det er på høy tid at vi retter fokus mot mer langsiktige og bærekraftige løsninger. Vi må gi fastlegene de nødvendige ressursene for å kunne gi sine pasienter den beste mulige omsorgen – en omsorg som innebærer å hjelpe dem å være helt eller delvis i arbeid.

Gi legene verktøyene og tiden de trenger for å gjøre en reell forskjell. Vår felles innsats kan forbedre livskvaliteten til utallige mennesker og hindre at flere pasienter blir ledet inn i fattigdom.

Interessekonflikter: Cathrine Abrahamsen har utviklet ICIT-verktøyet, og får ordinære kurslederhonorarer når hun holder kurs i regi av legeforeningen. Utover dette har hun ingen økonomiske interesser i verktøyet. Det er ikke oppgitt andre interessekonflikter.