Blir du sykere av MR?

Det kan være at du da tenker at MR er jo trygt og strålefritt, og det er korrekt. Likevel kan MR gjøre deg sykere. For tidlig MR-undersøkelse øker sjansen for flere sykedager, uførhet, kirurgi og injeksjoner. Hvordan? 

Ofte kan det virke som at befolkningen og rekvirenter tror at MR-bildet kan avdekke hvorfor man har vondt. Dette er ikke tilfellet og dessverre langt ifra virkeligheten. Dette gjelder spesielt MR av rygg, knær og skuldre.

Mange pasienter og rekvirenter er også redd for å overse alvorlige diagnoser som kreft. Det er forståelig. Kreft kan oftest sees på MR hvis den har kommet til rygg, så det kan være fristende å ta en MR «bare for å være sikker». Kreft er heldigvis veldig uvanlig hos yngre mennesker og spesielt i rygg, knær og skuldre. Dette er også noen av de områdene det gjøres flest unødvendige undersøkelser av. Ifølge statistikken er livstidsrisikoen for å få kreft som starter i ryggen så liten som 0,1-0,3 prosent. Litt satt på spissen så vil det si at du må leve 300-1000 livstider før du er “garantert” å få en slik og får du den så er du sannsynligvis godt opp i årene. Langtkommen kreft som har startet et annet sted i kroppen har høyere sjans for å sette seg i ryggen, men dette er igjen sjeldent hos unge, ellers friske mennesker.

Strenge retningslinjer

Smerter er den hyppigste årsaken til at vi tar MR av korsrygg. Spesielt hvis det er strålende smerter nedover i bena eller ut i armene. Retningslinjene fra Helsedirektoratet er strenge. De er faktisk så strenge at i tilfeller der vi tror det er en prolaps som trykker på en nerve, så skal vi ifølge helsedirektoratet vente i overkant av en måned etter behandling er startet. Ja, kun hvis vi da ikke ser bedring skal vi sende på MR. Ofte venter disse pasientene lenge i kø og i mange tilfeller er de blitt smertefrie eller tilsvarende før de får MR-undersøkelsen. Argumentet som ofte kommer er at vi må jo sette dem i kø med en gang, slik at vi rekker å ta MR. Hvis dette var en god argumentasjon så burde man da avbestille MR-en hvis bedring ble observert. Hvor ofte blir det gjort? Jeg mistenker at mange tenker at: “Vi kan jo bare ta den MR-en nå som vi har timen?”.

Gjør kloke valg (GKV) er en norsk versjon av den internasjonale “Choosing Wisely-Campaign" som startet i USA i 2012. GKV var et initiativ fra Den norske legeforening og i dag er 14 foreninger deltakende i arbeidet.

Unngå overbehandling

Hensikten med GKV er å redusere overbehandling og overdiagnostikk i helsevesenet ved å gjøre kloke valg basert på forskning og retningslinjer. Pasienter oppfordres til å stille helsepersonell spørsmål om undersøkelser og behandling, ved bruk av de fire pasientspørsmålene: 

• Hvorfor må jeg ta denne testen/behandlingen? 
• Hva er risiko og bivirkninger? 
• Hva skjer om jeg ikke gjør noe? 
• Finnes det alternativer? 

Mer informasjon finner du på Legeforeningens nettsider. 

Plagene forverres

Et spørsmål vi må stille oss er: Er det bedre eller verre for pasienten å vite at de har en prolaps, forutsatt at vi ikke mistenker noe alvorlig? Her er forskningen tydelig. I følge en rekke artikler fra 90-tallet til i dag, så forverres ryggplagene over tid hvis prolaps påvises på MR-undersøkelse, sammenlignet med hvis ikke tar MR-undersøkelsen. I tillegg er det høyere sjanse for at du får kirurgi, injeksjoner og har lengre sykefravær. Disse funnene går igjen i forskningen over tid og er blitt konsensus. MR-bildet kan altså gjøre deg sykere.

En av forklaringene man har kommet med for dette fenomenet, er at pasienten identifiserer ryggen sin som en rygg med prolaps. Dette fører til at de sykeliggjør seg selv, noe som resulterer i lavere aktivitetsnivå og sannsynlig lavere toleranse for hva som oppleves som trygge aktiviteter. Hypotesen for hvorfor tilstanden forverres over tid, er at aktivitet unngås fordi man “tross alt har prolaps”.

Et annet fenomen som passer til denne forklaringen er at flere forskningsgrupper har sett at det går vel så bra med de som ikke får noen restriksjoner og kan gjøre hva de vil etter ryggoperasjon. Spennende nok så gjør de som “gønner på” det bedre enn de som får begrensninger.

Det kan være vanskelig å bli kvitt ideen om at man har prolaps i ryggen hvis legen, manuellterapeuten eller kiropraktoren har lest opp et MR-resultat. Det ligger noe livslangt og permanent i diagnosen prolaps hos befolkningen vår. Det er en diagnose mange forbinder med “Henrik” på jobben som ble ufør og mistet livsgleden. Det er en skummel diagnose til tross for at i underkant av en tredjedel av asymptomatiske 20-åringer har skiveslitasje og nesten alle 80-åringer. Nyansen av uproblematisk prolaps og prolaps med trykk på nerveroten er ikke integrert inn i pasientens forståelse.

Enkelt budskap

De fleste som sendes til MR for vurdering av prolaps er langt ifra operasjonskandidater, og som regel blottet for røde flagg og varselsymptomer. I følge vitenskapelig konsensus, nasjonale og internasjonale retningslinjer, så har disse pasienten bedre av å ikke vite at de har en prolaps. Det er selvsagt unntak. Vi skal være årvåkne og sende inn der vi mistenker patologi, eller der bedring mangler. Men la oss ikke sende til MR for å vurdere om rygg- og eventuelt bensmertene stammer fra en skivedegenerasjon som presser på nerven, da dette som regel kan gjøres klinisk og hvis ikke bedring innen rimelig tid, så kan eventuelt en MR være et nyttig verktøy.

Budskapet er enkelt. Mistenker vi patologi, alvorlige tilstander eller vurderer operasjon? Da er MR riktig. En sliten skive som presser litt på en nerve er såpass normalt at i følge internasjonale tall vil 13-40 prosent ha det i løpet av livet. Myndighetene mener at det er unødvendig å putte en tredjedel av Norge gjennom MR-maskinen når kun en brøkdel av dem faktisk vil ha nytte av undersøkelsen. La oss bli flinkere til å følge retningslinjene. MR kan faktisk gjøre deg sykere. La oss heller ta samtalen med pasienten som forventer å få en MR. 

Ingen oppgitte interessekonflikter