Å ikke prioritere lavterskeltilbud, kan bety at flere blir sykere

Det er en pågående diskusjonene i flere norske kommuner om innsparinger på lavterskeltilbud i handlings- og økonomiplanen for 2025. Noen kommuner begrunner dette med at slike tilbud ikke er lovpålagte, og vi lurer på om det er selve begrepet «lavterskel» som gjør at noen tenker dette.

Tilbakemelding fra innbyggere

Ifølge Helse- og omsorgstjenesteloven har norske kommuner ansvar for å tilby nødvendige helse- og omsorgstjenester til befolkningen, inkludert tjenester til innbyggere med psykiske helse- og rusutfordringer. Allerede i 2012 fikk vår kommune tilbakemeldinger gjennom spørreundersøkelsen «Bruker spør bruker» der de mest sentrale ønskene fra innbyggerne var mer tilgjengelige tilbud, mer bruk av individuell plan, og å bli møtt med høflighet og respekt i kontakt med tjenestene.

I etterkant av disse tilbakemeldingene har ulike regjeringer lansert opptrappingsplaner innen psykisk helse og rus og tiltak som rask psykisk helsehjelp, kommunepsykologer, kompetansehevingstiltak og forebygging knyttet til økt helsekompetanse i befolkningen. I statsbudsjettet for 2025 har regjeringen foreslått å styrke de frie midlene til kommunene med 150 millioner kroner til lavterskeltilbud innen psykisk helse.

Sammenheng i tjenestene

Nærmere 700 innspill til reorganiseringen av Finnmarkssykehuset

I vår kommune kan innbyggere med psykiske helse- og rusutfordringer ta kontakt selv eller bli henvist fra fastlege eller sykehus. De fleste av disse har behov for nødvendige helse- og omsorgstjenester og fyller dermed kravet etter loven. Vi har gjennom flere år ført statistikk over innbyggere som tar kontakt, og med en befolkning på ca. 85 000 har omtrent 3000 innbyggere tatt kontakt med psykisk helse- og rustjenesten årlig de siste årene. Dette inkluderer ca. 1000 som får hjelp for moderate til alvorlige tilstander og 2000 som får hjelp for lette til moderate tilstander. Felles for alle disse er at de fleste har behov for nødvendig helsehjelp, men i ulik grad.

Nedgang i behovet for de mest ressurskrevende tilbudene

Vi har over tid sett en nedgang i antall innbyggere med moderate til alvorlige psykiske helse- og rusproblemer som får oppfølging, mens det har vært en økning i antall innbyggere med lettere til moderate utfordringer. Vi antar at dette kan være en effekt av satsingen på tilgjengelige tilbud, sammen med tiltak som kompetansebygging hos ansatte, brukermedvirkning og kontinuerlig læring basert på tilbakemeldinger, fag og organisasjonsutvikling. For eksempel har vi ikke lenger venteliste på omsorgsboliger til innbyggere med psykiske helse- og rusutfordringer, som er det mest ressurskrevende tilbudet vi har.

Fordeling av ressurser på de ulike forløpene

Vi har erfart at det er innbyggere med moderate og alvorlige psykiske helseutfordringer og/eller rusutfordringer som har størst behov for våre ressurser. Våre tall viser at vi bruker hele 84 prosent av vårt budsjett på hjelp til denne gruppen, som utgjør omtrent 1000 innbyggere. De resterende 16 prosent av budsjettet går til å gi tilbud til de med lettere til moderate psykiske helseutfordringer og/eller rusutfordringer, som representerer ca. 2000 innbyggere.

Med dette i tankene, vil jeg gjerne påpeke at det å ikke prioritere lett tilgjengelige tilbud eller lavterskeltilbud kan føre til at flere innbyggere blir sykere og dermed trenger mer ressurskrevende behandling og oppfølging. Dette kan potensielt legge enda større press på våre allerede begrensede ressurser.

Vestre om oppfølging av rusmiddellidelser: – Fastlegene har ansvar