Innfører åpen dør-strategi for ytterligere tre poster
I 2021 ble dørene åpnet ved to av seks sengeposter på Klinikk psykisk helsevern ved Lovisenberg Diakonale sykehus. Ett år senere er tilbakemeldingene såpass gode at ordningen utvides.
Denne artikkelen er mer enn to år gammel.
– Jeg håper først og fremst at det gjør noe med pasientenes innstilling til å motta behandling, samtidig med at vi blir mer bevisste på pasientens perspektiv, sier overlege Eva Bonsaksen, på Lovisenberg Diakonale sykehus.
Vakt for døren
«Åpen-dør policy» er en tilnærming hvor pasienter på psykiatrisk sengepost skal møte dører som ikke er låste, i motsetning til hva det er tradisjon for i dag.
Ved Lovisenberg sykehus innebærer det at dørene åpnes klokken ni hver morgen og låses klokken ni på kvelden.
Til å begynne med var Bonsaksen skeptisk. I mange år hadde hun jobbet med andre rammer. Særlig to pasientgrupper var hun spent på.
– Pasienter med voldshistorikk og med tanke på suicidalitet.
Hun påpeker at hun syntes prosjektet var spennende, og trekker særlig frem fokuset på reduksjon av tvangsbruk.
– Den dagen vi åpnet dørene og startet prosjektet, hadde jeg en pasient som ønsket å dra fra avdelingen. Vedkommende hadde vrangforestillinger og ville rømme. Det gjorde at det ble iherdig jobbing for å holde pasienten innomhus, sammenlignet med hva vi var vant til. Før visste vi at de enten var på rommet eller i fellesarealet. Med åpen dør følte jeg at jeg måtte være vakt for døren. Vi jobbet for å aktivisere og avlede pasienten fra impulsene om å forlate avdelingen. Det lå mye mer på mine skuldre for å opprettholde de rammene som jeg plutselig manglet.
For sikkerhets skyld
Bonsaksen forteller at de stort sett har hatt positive erfaringer med «åpen-dør policy».
– Vi har hatt økt fokus på hvordan vi involverer pasienten, og på det å være bevisst på at vi snakker med – ikke om – pasienten.
I dag anser de låste dører som bare én av flere måter å ivareta sikkerheten på.
– Om en pasient er til fare for seg selv og andre og ikke bør gå ut, ser vi på muligheter for å holde vedkommende i post uten å låse døra. Slik kan vi ivareta den enkeltes sikkerhet uten at det går utover de andre pasientene, og døra kan fortsatt være åpen.
Psykiatrisk behandling er i stadig utvikling, og overlegen ved Lovisenberg sykehus har fått et nytt syn på sykehusets tidligere retningslinjer om låste dører.
– Å ha en låst dør «for sikkerhets skyld» uten å ha prøvd samarbeidsbaserte alternativer, fremstår som litt gammeldags for oss.
– Har aldri fungert som et fengsel
To av postene, mottakspost og ressurspost, har ikke innført strategien.
– Ressursposten behandler kun pasienter med kjent, høy voldsrisiko, med samme strategi, men har ikke den åpne døren. I mottakspost blir alle våre pasienter tatt imot for vurdering før de går videre til en annen post.
Pasienter som kan være farlige både for seg selv og andre når de er på sitt sykeste, ivaretas nå i poster med åpen dør-strategi. Tidvis fører det til at de må lukke døren.
– Jeg tror å lykkes med å innføre åpen dør-policy, handler om holdningsendring samt å innarbeide gode rutiner. Sikkerhetspsykiatriske pasienter er i mindretall når du ser på den totale mengden av innleggelser i akuttpsykiatriske døgnavdelinger.
Alvorlig sinnslidelse er ofte noe pasienten skal forholde seg til i mange år. Mange trenger oppfølging og behandling i poliklinikk, og behøver enkelte innleggelser i døgnavdeling.
– I tråd med pasientens rett til å medvirke i behandlingen, økt fokus på rehabilitering og recovery-tenking, er det viktig med samarbeid mellom de ulike instansene og pasienten. Målet er at pasienten opplever det som minst mulig belastende å være innlagt i døgnavdeling mot sin vilje. Tanken bak en åpen dør-strategi er å bedre prognosen for pasienten og redusere stigma tilknyttet innleggelse.
Bonsaksen sier de ønsker at pasienter skal ha tilknytning til avdelingen så lenge de har behov for behandling.
– Risikoen for at pasienter forlater avdelingen eller ikke kommer tilbake igjen, er noe vi alltid har måttet forholde oss til, også da vi hadde låst dør: Vi har aldri fungert som et fengsel.
– Svært nøkkelknippe
– Det ble en ganske markant overgang fra den stengte døren én dag til åpen dør den neste, sier spesialsykepleier Sigrun Andresen. Hun forteller at det var litt høye skuldre de første par ukene, men at de gradvis ble godt vant til denne måten å jobbe på. De måtte heller ikke øke bemanningen.
– Nå føles det helt naturlig og oppfattes nok ganske selvsagt for oss og pasientene. Det er en knapp på veggen, og jeg pleier å si til pasientene at «her er det vanlig å si ifra når man forlater avdelingen.» Vi trenger ikke lenger å gå ned en lang korridor og låse opp. Vi kan si til pasienten bare trykk på knappen – og så ses vi om tre timer.
Pasienten har kanskje et ærend eller en liten permisjon, og da føles det muligens litt mer ut som at man er på lik linje, forklarer hun.
– Det blir i alle fall ikke like markant som når vi går rundt med et svært nøkkelknippe: Akkurat det gir kanskje noe mer en følelse av tvungent psykisk helsevern.
Hvis en pasient er for dårlig til å ha friere rammer, men selv ønsker å kunne gå ut, må vi finne gode løsninger. Sigrun Andresen
Kreative aktiviteter
Andresen påpeker at oppholdet er tillitsbasert, og at det forutsetter samarbeid og gode relasjoner.
– Det blir opp til oss i miljøet å sørge for at vi har et godt nok opplegg, og at vi gjør det lukrativt nok å være inne. Hvis en pasient er for dårlig til å ha friere rammer, men selv ønsker å kunne gå ut, må vi finne gode løsninger. Da har vi alt fra kreative aktiviteter, tverrfaglige grupper, ergoterapeuter, fysioterapeuter og musikkterapeuter.
I tillegg har de verksted, gymsal og musikkrom, som ifølge Andresen brukes hyppig.
– Man kan spørre seg om hvorfor man hadde dørene låst i utgangspunktet.