Kvinnsland-utvalgets viktigste utfordring: Gjenreis tilliten i helsetjenesten!

Helseminister Bent Høie har bedt om råd om en ny organisering av eierskapet til spesialisthelsetjenesten. Styreleder ved Oslo Universitetssykehus Stener Kvinnsland skal lede et utvalg som skal gi svar. Helsetjenesteaksjonen (HTA) er blant mange organisasjoner som var invitert til å innspill til Kvinnslandutvalget. Her er vårt bidrag:

Hovedutfordringen for Kvinnsland-utvalget er nå å gjenreise det viktigste som er tapt under Helseforetaksmodellen. Tilliten mellom ledere og helsearbeidere. I tillegg trues befolkningens tillit til et offentlig solidarisk helsevesen.

Hva foretaksmodellen har gitt oss
Etter mandatet skal Kvinnsland-utvalget beskrive og vurdere erfaringer med helseforetaksmodellen. Dette har skjedd:

Fokus er flyttet bort fra helsevesenets primæroppgave: pleie, omsorg, diagnostikk og behandling. I stedet har vi fått fokus på økonomistyring og ledelse etter modell av New Public Management. Dette er godt og antagelig ufrivillig illustrert i teksten i mandatet. Under ”Erfaringer med helseforetaksmodellen” er dette det eneste positive resultatet som er nevnt. ”Etter flere år med underskudd har helseforetakene i de senere år hatt overskudd”. Det står heller ingenting der om andre resultater, for eksempel om alle sykehussengene som er blitt borte, med derpå følgende helsefarlig overbelegg.

Vi har nå en styringsmodell med flere lag med ledere mellom de som er nær pasienten og de som er ”på toppen”. Dette har gitt oss pulverisering av ansvar og ledere som ikke lenger vet hva som foregår i helsetjenestens kjerneområde der pasientene er.

Vi har en del steder fått en ledelse med autoritære trekk som har bidratt til å skape frykt for å si fra om det som ikke fungerer, samt sanksjoner mot de som tør å si fra. Dette er nylig omfattende dokumentert bl.a. i Dagens Næringsliv.

Helseforetaksmodellen er dyr. Administrasjon bare av RHF-ene kostet 1,133 milliarder i 2014, mer enn doblet siden 2006, i følge tall fra SSB. Vi kan i Norge i dag risikere å høre om en helseleder som mottar ca 4 millioner i fallskjerm, omtrent den samme summen som helseforetaket sparte på å fjerne tilstedevakt på en barneavdeling, med dødelig resultat. Eksempelet er dessverre fra virkeligheten.

Summen av alt dette heter mistillit til ledelsen av vårt helsevesen. Mistillit medfører økt og kostbart kontrollbehov. Mistillit gir svekket motivasjon. Mistillit gir mistenksomhet til andre og dårlig samarbeide, og dermed dårligere og dyrere helsevesen.

Alternativ ideologi
Etter mandatet skal utvalget redegjøre for andre lands erfaringer med organisering av eierskap til sykehus. Vi vil peke på Skottland, som for flere år siden avviklet en foretaksmodell preget av kjøp, salg og kontrollbehov. De har nå en planstyrt modell der bl.a. antall kvalitetsindikatorer i sykehusene er redusert fra over 100 til en håndfull, og intern konkurranse er byttet ut med tillit. Vi kan også peke på lokale eksempler her hjemmefra, med lokal dyktig ledelse der samarbeide og tillit er satt i fokus med svært gode resultater.

 Alternative løsninger i praksis
For å bevare vårt solidariske offentlige helsevesen må vi gjøre som Skottland, vi må avvikle hele helseforetaksmodellen, både HF-er og RHF-er. Isteden må vi få en hel-offentlig forvaltningsmodell med en sentral enhet kombinert med større autonomi for det enkelte sykehus. Hvert sykehus må være en ansvarlig juridisk enhet. Det må være kort vei mellom politiske valg og virksomhet. Med dagens kommunikasjonsteknologi kan den fysiske lokaliseringen av en sentral sykehusforvaltning like gjerne være i Tromsø som i Trondheim, Bergen eller Oslo. Vi vil da i et demokratisk transparent system kunne starte gjenreisningen av vårt velferdssamfunns viktigste ressurs, den gjensidige tilliten.

Alternativet til en helseforetaksmodell
Våre politikere fremhever i ulike sammenhenger fordelene med ”den norske modellen” i styring og forvaltning av samfunnets verdier. Helseforetaksmodellen med sitt ensidige økonomifokus og sine udemokratiske styringsprinsipper er svært fjernt fra ”den norske modellen”.

Våre politikere fremhever også gjerne hvor sentralt og viktig gjensidig tillit er i velferdssamfunnet. Helseforetaksmodellen skaper derimot en økende mistillit også i befolkningen, med utvikling av alternative helprivate løsninger. Dette ser vi allerede i dag. Nordmenn brukte 300 millioner mer på private helseforsikringer i 2015 enn i 2013, totalt i 2015 i alt vel1,1 milliard kroner. Vi går mot en modell som helsevesenet i USA. Dyrt, ineffektivt og usolidarisk, der kun de tause vinnerne med forsikringer og økonomi får det som vi hittil har kunnet tilby alle Norges innbyggere.

Statsråd Høie ønsker seg et pasientens helsevesen. Vi ønsker oss i tillegg et solidarisk offentlig helsevesen der politikerne på bakgrunn av demokratiske valg bestemmer rammer og finansiering, og der driften er basert på faglighet. Det er avgjørende at fagligheten omfatter både helsearbeidere, administrasjon og ledelse. I en slik modell vil vi slippe kostnadskrevende kontrollregimer med tilhørende byråkrati.  

Bent Høie uttalte til Bergens Tidende 2. september 2013 at ”..nå vi fakkeltogene vite hvor de skal gå. De kan henvende seg til sine egne politikere på Stortinget som med vår modell vil ha ansvar for beslutningene. Det har de ikke i dag, den makten ligger til de regionale helseforetakene.”

Konklusjon
HTA mener at helseforetaksmodellen vil medføre en videre gradvis forvitring av vårt solidariske offentlige og rettferdige helsevesen. Helseforetaksmodellen må derfor avvikles. Den må erstattes med en heloffentlig forvaltningsmodell, basert på samarbeide, tillit og faglighet på alle nivåer.

Vi håper Kvinnsland-utvalget er enige med oss og med Bent Høie.