En fatal departemental regnefeil

Ordningen med kommunale akutte døgntilbud bygges ut i stort tempo tross faglige advarsler. Alle velbegrunnede bekymringer omkring Samhandlingsreformen som Bent Høie hadde mens han var opposisjonspolitiker, er forsvunnet som dugg for solen etter at han ble statsråd. Vi er mange som har stusset over at anslaget over antall liggedøgn i kommunale akutte døgnenheter (KAD) er satt overraskende høyt, og at dette skal føre til at pasienter blir behandlet i KAD som egentlig burde vært på sykehus. Mye tyder på at det er skjedd en simpel regnefeil. Skandale er et passende ord.
Helsedirektoratet har utgitt en veileder i forbindelse med kommunenes plikt til øyeblikkelig hjelp døgnopphold. Den inneholder gode faglige presiseringer av hvilke pasienter som egner seg til et slikt tilbud, og hvilke pasienter som ikke egner seg men bør innlegges i sykehus som før. Inntil nylig inneholdt veilederen også en forbløffende detaljert oversikt over antall forventede liggedøgn i kommunal akutt døgnenhet for hver eneste kommune i landet. I den siste versjonen, som nettopp er kommet, er denne oversikten fjernet, men den er fortsatt tilgjengelig på Helsedirektoratets nettsider. For eksempel skal Utsira kommune ha 12 liggedøgn per år i sin KAD, Gamvik skal ha 55, Trondheim 7 907 og Oslo 26 635. Til sammen skal alle landets kommuner ha 242 032 liggedøgn i KAD – og det er disse tallene tilskuddsordningene til kommunene for å utvikle KAD er beregnet ut fra. Men hvordan i all verden er tallene fremkommet?
Det kan se ut som de bygger på en ren regnefeil. Regnestykket kravet til KAD-senger tilsynelatende bygger på, finnes i et notat fra Helse- og omsorgsdepartementet fra april 2011 som veilederen refererer til. Der kan man lese:
"Helsedirektoratet har anslått omfanget av de aktuelle pasientgruppene til om lag 50 000 opphold. ...  Sannsynligvis vil de aktuelle pasientene ha en lavere liggetid enn gjennomsnittet. ...Dersom det legges til grunn en gjennomsnittlig liggetid på 3 døgn blir omfanget om lag 150.000 liggedøgn. Erfaringer fra sykestueprosjektet i Finnmark antyder at omkring 25 pst. av ø-hjelpsinnleggelsene i spesialisthelsetjenesten kunne vært unngått dersom det eksisterte et alternativ for innleggelse eller en bedret utredningsmulighet i kommunehelsetjenesten. Dersom vi legger til grunn at rundt 25 pst. av dette er innleggelser som kunne vært unngått hvis det fantes et kommunalt tilbud og aktuelle innleggelser har en gjennomsnittlig liggetid på 3 dager, gir dette om lag 320 000 liggedøgn. Omfanget av antall liggedøgn kan dermed ligge i intervallet 150 000 – 320 000. "
Ikke lett å forstå? Nei, det så vanskelig at departementet åpenbart ikke har forstått det selv.
La oss prøve å tolke:
1) Først sier arbeidsgruppen at den vil starte regnestykket med 50 000 pasienter per år. Dette tallet virker tatt ut av luften – men la gå for denne gang.
2) Så sier gruppen at disse pasientene ligger kanskje tre døgn i snitt. Det blir 150 000 liggedøgn – greit nok.
3) Neste påstand er at én av fire innleggelser kunne vært unngått og overført til KAD. Det er i seg selv en tvilsom påstand uten grunnlag i sykestueprosjektet i Finnmark som de refererer til. Men la gå nok en gang. Nå skal vi se på matematikken.
4) I så fall må regnestykket bli 25 % · 150 000 liggedøgn = 37 500 liggedøgn. Eller gjerne 32 000 om man vil runde av og være litt forsiktig. Men HOD sier 320 000. Det er ti ganger så mye!
5) Hvor tallet 150 000 til sist i sitatet kommer fra, er også mer enn usikkert. Er det de samme 150 000 som er nevnt lenger opp? Mener departementet egentlig et sted mellom 32 000 (som er 25% av oppholdene) og 150 000 (som er alle oppholdene)?
6) I hvert fall er 242 032, som er summen av alle kommunenes liggedøgn i veilederen, omtrent gjennomsnittet av 150 000 og 320 000. Dette styrker mistanken om at det er dette feilaktige regnestykket veilederen har ført videre.
Er kravet til antall KAD-senger i hver eneste av Norges kommuner basert på at en anonym byråkrat-arbeidsgruppe har bommet på ti-gangeren? Det ser slik ut. Konsekvensene er mange. Kommunene villedes til å bygge ut alt for mange KAD-senger i forhold til behovet – med tilhørende store kostnader. Sykehusene blir ennå mer ribbet for hardt tiltrengte senger. Og faren øker for at pasienter som egentlig hadde trengt et sykehusopphold blir behandlet på for lavt kompetanse- og bemanningsnivå.
Skandale er bare fornavnet! Høie – sover du?